36 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 | navnet New Public Management (NPM) på 90-tallet, konkluderte i ei bok for to år siden at 30 år med NPM i Storbritannia har vært mislykket. Det har blitt dyrere og ikke mer effektivt. Her hjemme har Helsepartiet fått nok underskrifter til å stille til stortingsvalg i tre fylker. En av fanesakene er kampen mot NPM og målstyring. Professor Bård Kuvaas håper at det han kaller målstyringssyken snart er en saga blott i Norge. – Hvis målene ikke er veiledende, men mål som absolutt må nås, blir det en tvangstrøye for de ansatte. Det fører til stress, mindre selvbestemmelse i jobben, dårligere arbeidsprestasjoner og større gjennomtrekk av ansatte. Det viser forskning, sier Kuvaas. MANGE KOMMUNER BRUKER MÅLSTYRING I studien «Bruk av balansert målstyring » fra 2014 kom det fram at to av tre norske kommuner hadde innført eller planla å innføre målstyring. En kraftig økning fra 2004 da kun én av fire kommuner brukte målstyring. I 2014 stagnerte veksten. – Nå har vi leitet i 100 år etter gode kvantitative mål uten å lykkes. Det må vi slutte med. Flere og flere skjønner at dette ikke er en god måte å styre på, mener Bård Kuvaas, som tror mange kommuner ikke er helt bevisste på om de bruker målstyring eller om de styrer etter mer kvantitative mål. Selv mener han ledelse basert på tillit er veien å gå. – Jeg vil ha en ledelse som sier: «Skit i måla, la oss gå for kvalitet. Da vet vi i hvert fall at vi gjør en god jobb. KØBENHAVN SATSET PÅ TILLIT København gjorde nettopp det i 2012. Det nyvalgte bystyret ville bort fra målstyring og kontrollregimet. I stedet ville det gi de ansatte mer tillit og ansvar. I 2015 skrev Tina Øllgaard Bentzen doktorgradsavhandling om tillitsreformen i København, som senere har spredd seg til flere danske kommuner – og nå Oslo. – Jeg syns København har lykkes med mye. I hjemmetjenesten er det ikke lenger en lang, detaljert liste over hva hjemmehjelperne skal gjøre hos hver pasient. Nå handler det om å gi fru Jensen en god start på dagen, så det er mer opp til de ansatte hva det er behov for å gjøre. Mange av registreringene de ansatte så på som unødvendige, er fjernet, forteller Tina Øllgaard Bentzen. DE ANSATTE MÅ TENKE SELV Selv om de ansatte får bestemme mer, er det ikke helt slutt på kontrollen. – Tillit er ikke en motsetning til kontroll. Registrering og kontroll er bra hvis de ansatte ser på den som meningsfull og ikke som mistillit til dem som fagpersoner. Selvsagt må man kontrollere at for eksempel medisinering gjøres riktig – da står det om liv og død. Det handler om brukernes sikkerhet, sier Øllgaard Bentzen. Reformen har også bydd på utfordringer. Med tillit følger det mer ansvar og krav til fagkompetanse hos de ansatte. Noen har ikke vært faglig dyktig nok til å ta avgjørelser selv. tema / målstyring I altfor mange år har de ansatte hengt fra seg hjernen til tørk i garderoben når de kommer på jobb. TINA ØLLGAARD BENTZEN, FORSKER. FOTO: PER FLAKSTAD STRESS: Britt Holand, hjelpepleier og tillitsvalgt, forteller at et stramt tidsskjema har ført til mye stress i jobben. Det har pasientene merket. fbaargang2017 fbseksjonFEL