| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 57 Jeg var engleblid og veldig stille da jeg begynte i førsteklasse. Jeg svarte helst «vet ikke» med lav stemme og snudde meg vekk. Når jeg ble bedt om å si navnet mitt, sa jeg navnet til den jenta som hadde svart før meg. Jeg var ikke noe, forteller Guro Wendelbo. I dag er hun 55 år, utdannet barnevernspedagog og ansatt i Mandal kommune. Der har hun blant annet arbeidet med å få FNs barnekonvensjon inn i kommunal planlegging. Hun leder Forum mot seksuelle overgrep og hun koordinerer utleie av utstillingen «Hvis klær kunne fortelle». Guro bidrar i boka og utstillingen med minner fra sin egen barndom; de to steinene som hun kalte Hunin og Munin, gravde hun ned sammen med flere andre gjenstander – for å glemme. SLUTTET Å SNAKKE Halvannet år før skolestart sluttet Guro å snakke. Det var en måte å stenge ute den mest traumatiske hendelsen på, forteller hun i ettertid. Hun skal ha vært vitne til en alvorlig hendelse, truet til taushet og selv blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep. Overgriperen som Guro forteller om, er død. Saken er tidligere anmeldt, men henlagt av Ingen spurte hvorfor Guro var taus FOTO: PRIVAT fbaargang2017 fbseksjonFEL