SLIK
PÅVIRKER
FORSKJELLENE OSS
KNUT KJELDSTADLI, PROFESSOR
I MODERNE HISTORIE VED UiO.
På starten av 1900-tallet var vi et samfunn med
djupe sosiale og økonomiske forskjeller. Fram til og
med 1960-tallet ble forskjellene mindre, og da sank også
spedbarnsdødelighet, kriminalitet og antall sjølmord. I den
siste generasjonen, med økende forskjeller og økt rikdom,
har tegnene gått i gal retning.
Det kan ikke være pengeboka som avgjør hvem som
velger utdanning. Større økonomiske forskjeller gjør at flere ikke tør å ta utgiftene
med studielån. Det dreier seg om rettferdighet. Og det dreier seg om at samfunnet
har nytte av de personene som kan og vil ta utdanning.
HISTORIKEREN
MARIANNE NORDLI HANSEN,
PROFESSOR I SOSIOLOGI VED UiO.
Sosiologer knytter økende ulikheter til en
rekke negative utviklingstrekk: 1) Større
avstand mellom grupper som rike og fattige,
overklasse, middelklasse og arbeiderklasse, og
mindre tillit og samhold. Dette kan bidra til økende
konflikter og mistro. I internasjonal samfunnsdebatt
er slike tendenser ikke minst aktualisert gjennom
Brexit og valget av Donald Trump som president i
USA. 2) Avstanden mellom grupper øker også
geografisk: I stadig større grad vil de bo i adskilte
boligområder og i mindre grad vil de møtes på de
samme skolene. 3) Økte forskjeller på hvem som
oppnår høyere utdanning. 4) Mindre sosial mobilitet.
5) Økende ulikheter i levekår, helse og dødelighet.
ROGER BJØRNSTAD,
SJEFØKONOM I LO.
Det er tre viktige konsekvenser.
Det ene er at tilliten til
vårt sosiale og demokratiske
system er verdifull. Med
økte forskjeller settes denne
tilliten i fare. Går vi videre til
streng økonomisk tenkning,
så bidrar økte forskjeller til at
inntektene hoper seg opp på
færre
hender,
som igjen
fører til
svakere
samfunnsøkonomi.
Jevnere
fordeling gir høyere etterspørsel
og sysselsetting. Det tredje jeg
vil trekke fram er konsekvensene
for produktiviteten. Mindre
forskjeller gir bedre produktivitet
i arbeidslivet. Det fremmer
teknologi og digitalisering, gjør
oss mer produktive og øker
velstanden.
ØKONOMEN
BJØRNAR OLSEN ER PSYKOLOG
OG SJEFREDAKTØR I TIDSSKRIFT
FOR NORSK PSYKOLOGFORENING.
Vi mennesker er veldig sensitive
for forskjeller. Det ene er at vi føler
oss urettferdig behandla.
Hvis vi føler at vi har fått
et bra lønnsoppgjør, men
oppdager at kollegaen vår
har fått mer, føler vi oss
urettferdig behandla og
er ikke så fornøyde likevel.
Det at vi hele tiden
sammenligner oss med andre, gjør oss
mer stresset. Det er alltid noe å strebe
etter.
Det andre jeg vil si, er at sosial
utjevning virker. Hvis du er svært fattig,
vil ti kroner bety svært mye,
mens det for en millionær vil
bety lite eller ingenting. Skal
man øke livskvaliteten til flest
mennesker i et samfunn, så
lønner det seg å gi det til
personer som har minst eller
mindre enn de andre.
PSYKOLOGEN
SOSIOLOGEN
26 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |
fbaargang2017 fbseksjonFEL