SLIK PÅVIRKER FORSKJELLENE OSS KNUT KJELDSTADLI, PROFESSOR I MODERNE HISTORIE VED UiO. På starten av 1900-tallet var vi et samfunn med djupe sosiale og økonomiske forskjeller. Fram til og med 1960-tallet ble forskjellene mindre, og da sank også spedbarnsdødelighet, kriminalitet og antall sjølmord. I den siste generasjonen, med økende forskjeller og økt rikdom, har tegnene gått i gal retning. Det kan ikke være pengeboka som avgjør hvem som velger utdanning. Større økonomiske forskjeller gjør at flere ikke tør å ta utgiftene med studielån. Det dreier seg om rettferdighet. Og det dreier seg om at samfunnet har nytte av de personene som kan og vil ta utdanning. HISTORIKEREN MARIANNE NORDLI HANSEN, PROFESSOR I SOSIOLOGI VED UiO. Sosiologer knytter økende ulikheter til en rekke negative utviklingstrekk: 1) Større avstand mellom grupper som rike og fattige, overklasse, middelklasse og arbeiderklasse, og mindre tillit og samhold. Dette kan bidra til økende konflikter og mistro. I internasjonal samfunnsdebatt er slike tendenser ikke minst aktualisert gjennom Brexit og valget av Donald Trump som president i USA. 2) Avstanden mellom grupper øker også geografisk: I stadig større grad vil de bo i adskilte boligområder og i mindre grad vil de møtes på de samme skolene. 3) Økte forskjeller på hvem som oppnår høyere utdanning. 4) Mindre sosial mobilitet. 5) Økende ulikheter i levekår, helse og dødelighet. ROGER BJØRNSTAD, SJEFØKONOM I LO. Det er tre viktige konsekvenser. Det ene er at tilliten til vårt sosiale og demokratiske system er verdifull. Med økte forskjeller settes denne tilliten i fare. Går vi videre til streng økonomisk tenkning, så bidrar økte forskjeller til at inntektene hoper seg opp på færre hender, som igjen fører til svakere samfunnsøkonomi. Jevnere fordeling gir høyere etterspørsel og sysselsetting. Det tredje jeg vil trekke fram er konsekvensene for produktiviteten. Mindre forskjeller gir bedre produktivitet i arbeidslivet. Det fremmer teknologi og digitalisering, gjør oss mer produktive og øker velstanden. ØKONOMEN BJØRNAR OLSEN ER PSYKOLOG OG SJEFREDAKTØR I TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING. Vi mennesker er veldig sensitive for forskjeller. Det ene er at vi føler oss urettferdig behandla. Hvis vi føler at vi har fått et bra lønnsoppgjør, men oppdager at kollegaen vår har fått mer, føler vi oss urettferdig behandla og er ikke så fornøyde likevel. Det at vi hele tiden sammenligner oss med andre, gjør oss mer stresset. Det er alltid noe å strebe etter. Det andre jeg vil si, er at sosial utjevning virker. Hvis du er svært fattig, vil ti kroner bety svært mye, mens det for en millionær vil bety lite eller ingenting. Skal man øke livskvaliteten til flest mennesker i et samfunn, så lønner det seg å gi det til personer som har minst eller mindre enn de andre. PSYKOLOGEN SOSIOLOGEN 26 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 | fbaargang2017 fbseksjonFEL