36 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 | Er det for store, passe eller for små forskjeller i Norge? CLEMET: – Sammenlignet med andre land har vi små forskjeller i Norge. Dette betyr likevel ikke at vi ikke har noen problemer. Et av de viktigste problemene nå er at antall barnefamilier som har vedvarende lavinntekt, øker. Det er ofte innvandrerfamilier, og årsaken er som regel at de voksne ikke arbeider eller arbeider mindre enn befolkningen for øvrig, samtidig som de har mange barn. HERNING: – Det er for store forskjeller i Norge, og utviklingen går i feil retning. Det mener jo også et flertall i befolkningen. At Norge ligger godt an hvis vi sammenlikner med andre land, er ingen redning. Det bør heller være et argument for at man må ha mindre forskjeller i andre land, enn at vi skal ha enda større forskjeller i Norge. Hva er den viktigste årsaken til at forskjellene i Norge øker? CLEMET: – Den økonomiske ulikheten har økt jevnt, men fra et svært lavt nivå, siden 1980-tallet. De sterkeste driverne bak denne økningen er globalisering, teknologisk utvikling og migrasjon. Årsaken til at ulikheten ikke har økt mye mer, er dels sider ved den norske samfunnsmodellen som bidrar til å holde ulikheten nede, og dels at det har vært ført en politikk som holder den nede. Med det første mener jeg blant annet høye tillitsnivåer, en solid rettsstat, en mer velfungerende og rettferdig markedsøkonomi enn mange andre land har og et velfungerende samarbeid og samspill mellom partene i arbeidslivet. Med det andre tenker jeg på utdanningspolitikk, velferdspolitikk, skattepolitikk osv. HERNING: – Endret maktbalanse i kapitalens favør. De siste 40 årene har vi internasjonalt – og i Norge – hatt en utvikling som systematisk har svekket demokratiske begrensninger på kapitalens frie bevegelser – slik som regulerte markeder, stor offentlig sektor, omfordelende skattesystemer og fagbevegelsen. Resultatet er at de som allerede er rike, blir rikere, mens resten av samfunnet blir fattigere – både som enkeltpersoner og som samfunn gjennom svekkede fellesskapsløsninger. Hva bør gjøres for å dempe utviklingen? CLEMET: – Aller viktigst for å bevare små forskjeller er at folk har inntektsgivende arbeid. Derfor er gode vilkår for privat næringsliv veldig viktig – og derfor er også et godt utdanningssystem ekstremt viktig. Men i tillegg trengs en velferdsstat som kan bidra til omfordeling gjennom overføringer og tjenester – og et skattesystem som er effektivt, fremmer verdiskapning og gir et bidrag til en god fordeling. Det aller viktigste blir å unngå at innvandrerne og deres etterkommere blir en permanent underklasse. Skal vi unngå det, er god utdanning viktigst. HERNING: – Det er mange tiltak og mye arbeid som må til, men jeg har valgt å trekke fram tre tiltak: Regulering av Duell: Er den økonomiske ulikheten et problem? De har hvert sitt ståsted i politikken. Den ene leder en liberal tenketank. Den andre er godt plantet på venstresiden. Hva mener de om ulikheter? TEKST: HELGE RØNNING BIRKELUND #forskjellpåfolk | valg 2017 «Har man makt, kan man endre samfunnet.» Linn Herning fbaargang2017 fbseksjonFEL