| 2017 | 8 | FAGBLADET ~ 39 – Økt bevisstgjøring og kompetanse i behandlingen av pasienter med sår er viktig. Det sier Edda Johansen, som er førsteamanuensis ved fakultet for helsevitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun er fagansvarlig for en videreutdanning i sår på masternivå. Norsk interessefaggruppe for sårheling (NIFS) tok initiativet til en formell utdanning i 2007 fordi behandling av sår ikke var god nok. – Økt bevisstgjøring og kompetanse i behandling av pasienter med sår er viktig. Det gir igjen et bedre behandlingsløp. Det krever gode utdanningstilbud for å sikre best mulig forebygging og behandling. Johansen sier at det har vært mye kunnskapsutvikling om sårbehandling de siste årene. Dette kan komme pasientene til gode, men det krever kompetanse hos helsepersonell. SÅR ER IKKE BARE SÅR Guro-Marie Eiken er høyskolelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge og geriatrisk sykepleier og sårsykepleier i Nøtterøy kommune. Hun forteller at en gjenganger i kommunene er å tenke at bytting av bandasje er det samme som sårbehandling og noe hvem som helst kan gjøre. – Hver pasient er unik når det gjelder årsaker og symptomer. Dette må det tas hensyn til i behandlingen, sier hun. Eiken mener at kompetansen rundt utredning og sårbehandling ikke blir godt nok ivaretatt. – For helsefagarbeidere og sykepleiere i kommunene er det viktig å følge kunnskapsbaserte prosedyrer som er gitt, og hele tida vurdere og endre disse ut fra behov. Hun presiserer at det er legens ansvar å sette sårdiagnose. – Mange pasienter trenger tverrfaglig oppfølging. Dette glipper altfor ofte. FRA PLEIE TIL BEHANDLING I dag lever pasientene lengre. Det er i tillegg flere livsstilssykdommer, og med det øker sannsynligheten for flere kroniske lidelser, som sår. – Dette krever en helt annen kompetanse enn tidligere, fordi pasienter med sår har sammensatte lidelser. Det er behov for å tenke helhet og forstå pasienten for å velge riktig behandling. Se på årsaken til såret og hvorfor det ikke gror, ifølge Eiken og Johansen. Sårpleie er noe annet enn sårbehandling. Det kan føre til at såret varer unødig lenge. I verste fall til amputasjoner eller død. At det går så langt at det kommer larver i sår, er ikke vanlig. Verken Eiken eller Johansen vil kommentere den spesifikke Norlandia-saken. SÅR MÅ TAS ALVORLIG Det fins nasjonale og internasjonale anbefalinger for beste praksis i sårbehandling, selv om ikke alt bygger på forskning. – I Norge har vi for eksempel en nasjonal fagprosedyre for forebygging av trykksår. Vi har et pasientsikkerhetsprogram som vektlegger forebygging av trykksår, og vi har nasjonale faglige prosedyrer for diabetes, forklarer Edda Johansen. Internasjonalt fins også mye dokumentasjon. Helsearbeidere skal omsette denne kunnskapen til praksis og slik bidra til å sikre individuelt tilpassede behandlingsplaner. – Uansett profesjon må vi aldri trå utenfor eget kompetanseområde i møte med pasienter med sår. Det er en viktig kompetanse å ha evnen til å henvise til annet helsepersonell der det er nødvendig. Å strebe etter beste praksis må være målet, understreker Johansen. Mye ny kunnskap om sårbehandling Sårbehandling må tilpasses hver enkelt pasient. Det glipper altfor ofte, mener høyskolelektor. TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL COLOURBOX.COM fbaargang2017 fbseksjonFEL