46 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 | bestiller rapporter om konsekvensene av privatisering, sier Mette Nord. GA 25 MILLIONER TIL POLITISKE PARTIER Partistøtten til de rødgrønne partiene er kanskje den mest omdiskuterte. Nesten 25 millioner kroner har tikket inn på kontoen til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet de siste fire årene, hvor direkte valgkampstøtte til kommunevalget for to år siden og høstens stortingsvalget utgjør over halvparten. – Det er ingen tvil om at vi er skuffet over valgresultatet, men samtidig ser vi at regjeringa er kraftig svekket, sier Nord. – Vi støtter disse partiene fordi vi deler samme verdigrunnlag. Vi vil legge til rette for et samfunn med mindre forskjeller og trepartssamarbeid i arbeidslivet. Når fagbevegelsen gir penger, er det til en samfunnsutvikling som kommer hele samfunnet til gode, mens når rike onkler gir til Høyre, får disse personene 20 ganger så mye i skattelette, sier Nord. – Har pengestøtten gitt resultater? – Den innsatsen vi har gjort de siste 10–15 årene, begynner å gi avkastning politisk. Et eksempel er kampen vi har tatt mot New Public Management og målstyring. Nå ser vi for eksempel at SV, Sp og Ap går inn for tillitsreformer på kommunenivå, sier forbundslederen. – KOMMER MEDLEMMENE TIL GODE – Hvordan klarer dere å ha kontroll over hva over 100 organisasjoner bruker pengene til? – I noen organisasjoner sitter vi i styret. Andre miljøer vil vi ha en armlengdes avstand til, men vi følger med i det offentlige ordskiftet, og ser hva de driver med. Det er ikke sånn at vi nødvendigvis skal detaljstyre alle, sier Nord. – Er det nødvendig å bruke over 34 millioner kroner i året for å oppnå den påvirkningen dere søker? – Jeg skjønner at det oppleves som mye, men det kommer Fagforbundets medlemmer til gode. Når vi støtter organisasjoner som blant annet jobber mot privatisering, en sterk offentlig sektor eller et sterkt lokalsamfunn, styrker det vårt arbeid, som igjen kommer medlemmene til gode, sier Nord. * Historieprofessor Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo sier at fagbevegelsen opp gjennom historien har bygd allianser – både innad i LO, mellom ansatte i privat og offentlig næringsliv, mellom by og land – og med partiene. LO og Arbeiderpartiet har hatt et tett samarbeid siden tidenes morgen. – Samarbeid med miljøer utenfor fagbevegelsen er av nyere dato. At Fagforbundet nå gir penger til en bred flora av virksomheter, gjør at miljøer utenfor forbundet kan skape politiske ideer og produsere rapporter som et faktagrunnlag i samfunnsdebatten – uten at Fagforbundet trenger å ta skylda hvis det feiler, sier professoren. Han minner om at såkalte tenketanker har fått en viktig rolle i å utforme politikk i Norge utover 2000-tallet. Det startet med høyresidens Civita. Nå har venstresiden fått Manifest og sentrum-venstretenketanken Agenda. – Partiene har ikke ressurser til å gjøre skikkelige analyser og utarbeide rapporter selv. Derfor utformes mye av politikken i tenketankene, sier Kjeldstadli, som selv er SV-er og styremedlem i Manifest – en tenketank og et forlag som også står på mottakerlista til Fagforbundet. – Fagbevegelsen har alltid bygget allianser VIKTIG: Pengestøtten gjør det mulig å skaffe faktagrunnlag i samfunnsdebatten, sier historieprofessor Knut Kjeldstadli. I SAMFUNNET / PENGESTØTTE FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE fbaargang2017 fbseksjonFEL