FAKTA PASIENTFOKUSERT REDESIGN Ringerike sykehus bruker Pasientfokusert redesign (PFR) i sitt arbeid for å bedre sjukehusets tjenester. PFR er en metode for å utvikle en virksomhet. Metoden er basert på medvirkning fra ansatte og pasienter. HOVEDFASER Et prosjekt går gjennom følgende hovedfaser: Oppstart hvor man finner tittel og setter ei tidsramme. Kartlegging av nåsituasjonen. Redesign med idédugnad, refleksjon som munner ut i forslag og en handlingsplan. Utprøving med tilbakemeldinger fra pasienter og medarbeidere. Evaluering. Implementering. BRUK AV METODEN Ved utvelging av prosjekt tar man blant annet hensyn til problemområdets kompleksitet, det vil si hvor mange av sjukehusets avdelinger som er berørt og hvor mange hovedprosesser og støtteprosesser som samhandler. For å få erfaring med PFR bør man starte med prosesser som man antar har lav kompleksitet. Ved utvelging av prosjekter tar man også hensyn til hvor store muligheter man har for å lykkes. Avgjørende variabler er tilgang til ressurser og ledere og ansattes holdninger til prosjektet. Prosjektgruppas medlemmer velges fra de ulike avdelingene som er involvert. • •••• •• • • •••• Prosjektgruppa har en leder og en prosjektveileder. Gruppa setter seg konkrete og målbare mål. Alle medlemmer av prosjektgruppa har ansvar for å informere og kommunisere om prosjektet til sine kolleger. Også kokkene har fått nye roller. Hvert tun har sitt postkjøkken plassert innerst i dagligstua. Det er et ledd i arbeidet for å øke pasientenes egenmestring at maten og matlagingen er blitt mer synlig. Berit Halvorsen er kokk på ett av tunene og syns ordningen fungerer utmerket. – Jeg snakker mye med både pasienter og pleiere. Det er særlig positivt at jeg har fått mer kontakt med pasientene. Stadig bedre Klinikksjef Hamstad Fuglum og direktør Bjarne Riis Strøm er begge tydelig opptatt av at sjukehuset alltid kan og må bli bedre. Her er en kultur preget av åpenhet for og ønsker om stadige endringer. Og målet for all omstilling og utvikling er at sjukehusets tilbud til pasientene skal bli bedre. Riis Strøm understreker at sjukehuset har tradisjon for at de ulike profesjonene samarbeider godt. Han tror det gode forholdet mellom de mange yrkesgruppene er en forutsetning for at sjukehuset har kunnet organisere virksomheten slik de gjør i dag, med et spesialisert behandlingsteam av lege, sjukepleiere og hjelpepleiere på hvert tun. – Vårt hovedfokus er møtet med pasienten, sier Riis Strøm. – Vi setter sammen den kompetansen som er nødvendig for å levere et best mulig produkt, og de ulike kompetansene trer inn på ulike trinn av pasientbehandlingen. Hensynet til pasienten taler imot fragmentering av profesjoner og for samhandling som et verktøy for leveranse, mener han og peker på at sjukehuset blant annet har brutt ned skillet mellom kirurgi og medisin. Heller ikke det ville vært mulig uten lang tradisjon på tverrfaglighet. Nødvendig tverrfaglighet Klinikksjef Anne Marit Hamstad Fuglum supplerer: –På sjukehusene er det vanlige at hver fagavdeling jobber godt i forhold til sine pasienter. Hvis denne behandlingen ikke henger sammen, er det ikke god nok behandling for pasienten – uansett hvor godt den enkelte avdeling arbeider innenfor sine spesialiteter. Hun illustrerer viktigheten av samhandling med et vanlig tilfelle. – En eldre dame som blir lagt inn på grunn av lårhalsbrudd, vil på et tradisjonelt sjukehus komme inn på kirurgisk avdeling og få operert lårhalsen før hun sendes hjem. Bakgrunnen for fallet kan for eksempel være hjertesvikt. For at hun skal få god behandling, må derfor spesialistene innenfor områdene 18 TVERRFAGLIG SAMARBEID ortopedi og indremedisin samarbeide slik at hun får behandling for både hjertelidelsen og bruddet. Ny organisasjonsform Som det første sjukehuset i Norge, har Ringerike valgt å gruppere sine pasienter i 22 hovedprosesser. Allerede i 1997 ble alle planlagte inngrep skilt ut, og teamene som behandlet disse, ble skjermet fra all annen virksomhet ved sjukehuset. I nybygget er pasienter med beslektet behov for behandling plassert på samme behandlingstun. – Pasientene er delt inn i mindre grupper, hovedprosesser. Hver pasient følger en beskrevet plan, det vil si forventet forløp, fra de kommer til de forlater sjukehuset. Hver hovedprosess har tilhørighet på et tun med sitt spesialiserte team, opplyser Hamstad Fuglum. Som eksempel på hovedprosesser nevner hun gastrokirurgi, urologi, ortopedi, kreft/palliasjon, hjerte, lunge, slag og akutt geriatri. – Flere av disse pasientgruppene har behov for både kirurgisk og indremedisinsk kompetanse. Det krever tverrfaglige team. Alle ansatte kjenner forventet forløp for hver pasientgruppe, eller hovedprosess, og pasienten får selvsagt informasjon om behandlingsgangen ved ankomst, men kan også underveis spørre hvem som helst på tunet og få svar på hva som videre vil skje. Enerom Pasientflyt er ikke et honnørord på Ringerike. Her er det informasjonen som skal flyte og de ansatte som skal bevege seg dit de trengs for å gi optimal behandling. Endre Mølsleth, seksjonsleder med personalansvar for ett av de 11 tunene, er en av dem som tydelig ser fordelene med enerom. – Pasientene slipper å forflytte seg for å føre en fortrolig samtale. Det er også mye lettere å undersøke pasienten på et enerom enn å frakte ham eller henne ut til et undersøkelsesrom. Mellom 80 og 90 prosent av behandlingen foregår på tunet. Dessuten er de fysiske belastningene for pleierne blitt mindre. Værelsene er romslige, og det er lettere for pleierne å være to eller finne gode arbeidsstillinger ved tunge løft. Ringerike sjukehus hadde fått avviksmeldinger på hygieneforhold før de begynte planleggingene av nybygget med behandlingstun. Med enerom er smittefaren betraktelig redusert.  temahefte-01