AKTUELL VITEN STEIN HUSEBØ ansvar, og jeg forutsetter at kren- sjonen uteblir. Her er det flere Du må ikke sitte trygt i ditt hjem kelser og uetiske handlinger tas små grep å ta. og si: Det er sørgelig, stakkars dem! opp. Du behøver ikke løpe til – Forutsetningene for å få til Du må ikke tåle så inderlig vel media med en gang, men får du en funksjonell avdeling er små den urett som ikke rammer deg selv! ikke respons ved å gå tjeneste- grupper, nok kompetanse, bevisst Jeg roper med siste pust av min stemme: veien, så må du gi deg selv tre personale og kjærlighet. Små Du har ikke lov til å gå der å glemme! alternativer. Det ene er å leve med grupper gjør at personalet kan bli Utdrag fra Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» det og holde kjeft, det andre er å gå til media, det tredje er å si opp. – En som aksepterer andres krenkelser over år, ender trolig opp med at det går ut over egen helse og privatliv. Derfor må du stille deg spørsmålet: Kan jeg leve med dette eller krenker det også meg og min integritet i så stor grad at jeg må hive inn hånd- kleet? Husebø framhever mellomlederne som nøkkel- personer. Det er de som skal være kommunika- sjonsleddet mellom ansatte og ledelsen. Smøre brødskiva sjøl En gruppe legestudenter gjorde en undersøkelse blant 20 gamle om sjelesorg. Et av spørsmålene omhandlet verdinormer. Hva er det viktigste? Jeg ville så gjerne smøre brødskiva mi sjøl, svarte en. De små ting. Alle som jobber i helsevesenet, kjenner honnør- ord som verdighet, respekt og omsorg. De fleste kjenner også til dårlig tid, for lite personale og dilem- maer i kø. Demente tante Sofie er sint, utagerende og har en tendens til å stikke av. 15 andre skal ha mat, hva gjør vi? Skal vi fylle på med litt ekstra beroligende, «fange» henne ved å dytte stolen helt inn til bordet eller binde henne fast? Og låse døra så hun ikke stik- ker av mens personalet er opptatt med matser- veringa? – Nei, vi skal ikke det. Ikke dope, ikke binde, ikke låse, insisterer Husebø. Det er en hovedregel. Små grep – Det minste jeg forventer, er at det drøftes grun- dig i avdelingen, og at det er bred tverrfaglighet i drøftingene. Dersom et tidsbegrenset tiltak settes i verk, så skal det begrunnes og virkemidlet doku- menteres skikkelig. Og kan det forsvares å benytte en form for tvang, så kun akutt og aldri som fore- bygging, understreker Stein Husebø. Den største synden er at mye av tvangsbruken ofte skjer uten nevneverdig gode begrunnelser. Da har ofte tvangsbruk stilltiende blitt en del av kultu- ren. Det kan den bare bli dersom den etiske disku- godt kjent med pasientene og vet hvordan de kan roes. Det skaper trygghet på begge sider og resulterer i dramatisk færre problemer. Små ressurser? Husebø har forståelse for at ansatte i omsorgssek- toren har en travel og hektisk hverdag, men han vil ikke høre at hovedproblemet er for få ansatte. Han har opplevd mange avdelinger med små ressurser og stor trivsel og entusiasme – og motsatt. – I Norge har vi dobbelt så mange ansatte i eldre- omsorgen som de fleste land i resten av Europa. Vi er nødt til å drøfte hvordan ressursene brukes og om de brukes riktig. Er bemanningen for dårlig, så må vi drøfte hva vi gjør for å få flere, eller hva gjør vi med dem vi har, sier han kontant. Taushet -rett eller plikt? – Jeg har utrolig stor respekt for omsorgsarbeidere og hjelpepleiere. Det er de som ser pasienten best. Men de må si fra om det de ser. Vi trenger tverr- faglige allianser på alle plan. Bygg bruer og søk alliansepartnere du trodde du kanskje ikke hadde. Trekk med legene, de er kan- skje mer på linje med deg enn du tror. Tenk krea- tivt og positivt. Tvang er en krenkelse av basale men- neskerettigheter og det er en katastrofe at vi ikke tar det mer alvorlig, sier Stein Husebø. Etikk er moral, moral er holdninger til rett og galt. Å stadig være med på å gjøre noe du egentlig ikke vil, skaper dårlig samvittighet. Dårlig samvit- tighet er en ukonstruktiv overlevelsesstrategi. Den gjør aldri ting bedre, bare verre. Du plikter å ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Og det er ingen grunn til å dekke seg bak taus- hetsplikten. Den kan ivaretas på mange måter. GJENSIDIG TILLIT I etiske regler for leger paragraf 2 heter det: Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med barmhjertighet, omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke. YRKESETIKK 17  temahefte-02