Kjenn deg selv Sokrates hevdet at det viktigste for et menneske er å kjenne seg selv. En leder må ha selvinnsikt og vilje til selvutvikling. Foto: Scanpix Trond Kjærstad. Steinar Bjartveit. Tekst: Vegard Velle Bli kjent med deg selv. Forstå det nye arbeidslivet. Tro på noe. Ledelsesekspert Trond Kjærstad mener ledere bør være selvkritisk og reflekterende. – En flora av nye teorier og motebegreper preger ledelseslitteraturen. Bakgrunnen er endringer i arbeidslivet siden 1970-tallet, mener Kjærstad, som er studierektor ved Handelshøyskolen BI og konsulent i Bjartveit & Eikeset. TIL MEG SELV – Istedenfor å lese tonn med ledelseslitteratur, begynn med å bli kjent med deg selv. Søk tilbakemeldinger. Få noen hjelpere til å vise deg selv utenfra. Stopp opp og spør deg selv hva du ønsker å utrette som leder, påpeker Kjærstad. – Kanskje den beste ledelsesboka er skrevet av Marcus Aurelius, som levde i romerrikets storhetstid. Dagboka «Til meg selv» handler om å finne den indre roen og om å gå i seg selv. Den råder lederen til å være selvkritisk og se sine egne begrensninger. 190 teorier Tidligere var organisasjoner ofte organisert etter en hierarkisk modell som mest minte om militær struktur. De kloke tankene ble tenkt på toppen. Utføringen skulle skje på bunnen. – Gjennom 1980- og 90-tallet skjedde en gradvis overgang til et produksjonsliv basert på kompetanse. Jeg velger å kalle overgangen for kunnskapsrevolusjonen, sier Kjærstad. – Økt kontroll er i dag ikke lenger den mest effektive måten å få kompetente arbeidere til å bli mer produktive. Ledere må finne andre virkemidler enn ordre, mener Kjærstad. – Det store spørsmålet er hvordan en skal greie å øke effektiviteten. Mange av de nye ledelsestrendene handler om å lete etter et svar på nettopp dette. Usikkerheten avspeiles i 190 nye motebegreper og trendteorier om god ledelse. Viktigere enn å forstå alle ledelsesuttrykkene, er å forstå de store linjene. – I det øyeblikket bunnen av organisasjonen sitter på kunnskapene, gjelder det å knytte denne tettere opp til organisasjonens ledelse. Administrerende mellomledd som fungerer som flaskehalser må fjernes. Problemet kommer da i neste omgang dersom ledelsen i praksis ikke leder, men overlater ekspertene til seg selv. Underledelse er et utbredt problem i mange flate strukturer. Trenden vekk fra ordrebruk og oppsigelsestrusler forsterkes av de mange rettighetene som beskytter arbeidere. GENERASJON X Kunnskapsrevolusjonen ledes an av yrkesgrupper som preges av formell kompetanse og spesialisering. Det gjelder for eksempel lærere, samfunnsvitere, konsulenter, IT-medarbeidere, journalister, ansatte i underholdningsbransjen, markedsførere, reklamefolk og arbeidere i servicefag som jobber med tilrettelegging. Et eksempel på det siste er ansatte i reisebyråer som skreddersyr reiser. Men også de tradisjonelle yrkesgruppene snekkere, rørleggere og elektrikere er spesialister som alltid har visst best selv hvordan jobben skal utføres. – Gruppen som kom inn i arbeidslivet med overgangen til kunnskapssamfunnet, betegnes ofte som generasjon X. De var 20 år gamle omtrent i 1985. Mange har høy utdanning. De ønsker et kult arbeidsliv. Ifølge Tom Colbjørnsen ved Norges Handelshøyskole jobbet tidligere generasjoner for sitt daglige brød i sitt ansikts sved. Dette til forskjell fra Generasjon X, som ønsker å ha det gøy mens man tjener til sin baguett. KARISMATISK LEDELSE – Såkalt karismatisk ledelse, der lederen tror på noe, er den ledelsesformen jeg har mest tro på. En administrator passer på at alt foregår riktig. Martin Luther 16 LEDELSE  temahefte-03