Hvem har makten? I disse dager når regjeringsskifte og statsrådkabaler drøftes, kan det være greit å minne om den engelske komedieserien «Yes, minister». Når den nyutnevnte statsråd Hacker gjør sin entré i departementet, møter han sin departementsråd, Sir Humphrey, som han så vidt har møtt tidligere i et komitémøte i parlamentet. Steinar Bjartveit, Handelshøyskolen BI/Bjartveit & Eikeset AS Sir Humphrey: «You came up with all of the questions I hoped nobody would ask.» Statsråd Hacker: «Well, opposition is about asking awkward questions.» Sir Humphrey: «And government is about not answering them.» Statsråd Hacker: «Well, you answered all mine anyway.» Sir Humphrey: «I’m glad you thought so, Minister.» Verken Øystein Djupedal eller Trond Giske slipper unna dette. Men for den saks skyld: det gjør heller ikke andre ledere i noen organisasjon. Makten sitter ikke nødvendigvis på toppen. Den kan være et helt annet sted i hierarkiet. SPILLET OM MAKT Hvem har makten i organisasjoner? For mange kan dette synes som et tåpelig spørsmål. Sjefen har makten. Hans sjef har mer makt enn ham igjen, og oversjefenes sjef kontrollerer alt. Over ham finnes bare Gud. Formell makt er lik reell makt. Enkelt og greit. Men så er vi rimelig enkle her i landet når det gjelder synet på makt. Hierarkisk posisjon utgjør bare en av mange maktfaktorer, og det er langt fra sikkert at den er den viktigste. Spør en hvilken som helst leder. Får du et ærlig svar, så forteller de at det reisverket som de troner på toppen av, til tider virker svært vaklende og ustabilt. Undersøkelser bekrefter at den tingen ledere engster seg for er dette: De blir avslørt for å mangle kontroll, makt og kunnskap. Andre vet mer og styrer sterkere. Makt er et sammensatt fenomen. Det handler om evnen til å påvirke mennesker selv når disse ønsker å motsette seg denne påvirkningen. Vi utøver alle makt, og vi blir alle utsatt for makt. I ethvert mellommenneskelig forhold finnes makt. Derfor blir det fattig å isolere makt til en lederstilling. Hvem har mest makt i Yes, minster? Den entusiastiske Steinar Bjartveit. politikeren med ekstremt tøyelig ryggrad eller den erfarne menneskekjenneren av en departementsråd, som vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på? Du er vel ikke i tvil? Sir Humphrey’er kommer i ulike farger og størrelser. Makt er nettverk og vennskap. Makt er ekspertise og sladder. Makt er popularitet og frykt. For makt er ikke en posisjonell størrelse, men en relasjonell størrelse. Der- for kan en vanlig medarbeider langt ned i en avdeling ha mer makt enn selve avdelingslederen. Uformell makt kan glatt slå ut den formelle makten. BYGGER PÅ AVHENGIGHET Hvis makt bygges i relasjoner, hvordan får man den? Og kanskje enda mer vesentlig, hvordan bryter man andres makt? Hva er hemmelighetene bak maktens trolldom og trelldom? Makt baserer seg i alt vesentlig på to fundamenter. Det ene elementet er ganske selvinnlysende. Det andre er kanskje mer fjernt, men desto viktigere. Først av alt bygger makt på avhengighet. Makt eksisterer ikke uten at det forekommer et avhengighetsforhold. Derfor finnes makt i relasjoner. I relasjoner skapes avhengighet. Likevel blir det altfor enkelt å tro at denne avhengigheten kun er Foto: Scanpix LEDELSE 25  temahefte-03