Humor og kunst gir nye Kunst-og uttrykksterapi kan by på mange veier til ny innsikt og endring. Metoden bruker og styrker deltakernes kreative og Kjell Stapnes Johnsen. Britt Arnestad. sterke sider. Tekst: KARIN SVENDSEN Foto: ERIK SUNDT – Er det en bevegelse i kroppen din, «Espen»? Det er det. Espen kjenner etter før han hever seg opp på tå og strekker armene oppover. De sju andre deltakerne og de to terapeutene i ringen følger Espen i hans bevegelser. Terapeut Kjell Stapnes Johnsen sender oppgaven videre til nestemann i sirkelen. – Utfordringen er å kjenne hvilken bevegelse kroppen har behov for, ikke hva hodet tror kroppen trenger, forklarer kunst-og uttrykksterapeuten. Faste rammer Denne eller liknende oppgaver blir gitt hver gang terapigruppa kommer sammen. En fast ettermiddag i uka, året rundt møtes åtte deltakere og to terapeuter. Gruppa har eksistert i snart ti år, men med jevnlige utskiftninger, for ingen av deltakerne er med i mer enn tre år. – Møtene har en fast struktur, og de fysiske rammene er faste. Forutsigbarhet er alfa og omega for å skape trygghet og grunnlag for behandlingen, mener Kjell Stapnes Johnsen og Britt Arnestad. De er begge utdannet kunst-og uttrykksterapeuter etter utdanningen som henholdsvis psykiatrisk sjukepleier og fysioterapeut. Nå arbeider de ved Drammen DPS (Distriktspsykiatrisk senter). Det to timer lange møtet begynner gjerne med at alle ti sitter i en ring og lytter til musikk før terapeutene åpner for at deltakerne kan fortelle om hvor de nå befinner seg. Resten av tida styrer terapeutene i tråd med de behovene som kommer fram i løpet av denne kjente inngangen. Styrke det friske Kunst-og uttrykksterapi er en metode som gjør det mulig å arbeide på mange forskjellige måter. Deltakerne henter derfor informasjon, symptomer og styrke langs utallige veier. Og hver enkelt deltaker har sitt unike materiale å arbeide med. Om forutsigbarhet er aldri så viktig, er derfor uforutsigbarheten og variasjonene likevel store. – Uansett hvilken uttrykksform vi velger, gir den informasjon både om symptomer og ressurser hos deltakeren. Vi fokuserer på og prøver alltid å styrke det friske, sier Stapnes Johnsen og Arnestad. For å forklare mangfoldigheten i terapiformen, gir de et eksempel. – En bevegelse kan kanskje brukes for å lage et maleri. Deretter kan deltakerne skrive et dikt om bevegelsen eller maleriet. Diktet kan videre danne utgangspunkt for å skrive en fortelling, som i sin tur kan danne utgangspunkt for et skuespill. Spontanitet Terapeutenes repertoar er stort, og mange oppgaver gir rom for humor i tillegg til refleksjon og erkjennelse. Et eksempel på hvordan ukjente sider ved deltakerne kan komme fram, er å invitere til dialoger hvor det ikke er lov å si noe som er sant. To og to deltakere intervjuer hverandre, alle svar skal være blank løgn. Og det er lett å forestille seg at i denne type øvelse er det rikelig plass for lekenhet og spontanitet. – Terapi skal være festlig, mener Stapnes Johnsen, og minner om at deltakerne arbeider hardt og bruker mye tid i gruppa. Men rollespillet hvor deltakerne konsekvens oppgir fiktive data, er ikke bare morsomt. – Uansett hvor mye vi lyver, henter vi stoffet og informasjonen innenfra et sted. Derfor er svarene våre, på tross av alle løgnene, fulle av informasjon om hva som rører seg i oss og hvem vi er. • 8 KREATIV OMSORG  temahefte-06