AKTUELL VITEN viktige for oss som mange av kostens elementer. Kan vi se på musikk som et næringstilskudd for sinnet? Musikk og legekunst har sterke forbindelseslinjer gjennom de fleste tider og kulturer. Den dag i dag bruker medisinmenn og sjamaner kloden rundt sang og rytme for å helbrede. Mange kjenner og bruker akupunktur. Men ikke alle er klar at akupunkturen var del av en helbredelsesfilosofi som var bygd på musikalske prinsipper, og at akupunkturen også var bygd opp på en musikalsk tankegang. I vår egen kultur var antikkens filosofi gjennomsyret av tanker om musikkens terapeutiske betydning. Pytagoras bygde til dels sine matematiske prinsipper på antagelsen av et musikosmos, der alle proporsjoner i universet var bygd på musikalske lover. Dette gjaldt også mennesket: Pytagoras mente at våre kropper og sinn var bygd etter harmoniske musikalske lover. Et disharmonisk liv kunne bidra til sykdom og forstyrrelser Å tilføre harmoniske klanger kunne føre til harmonisering som igjen ville gi helbredelse av kropp og sinn. I helsevesenet har musikk vist seg effektiv ved behandling av akutte og kroniske smerter. På operasjonsavdelingen har det vist seg at bruken av musikk kan gi ro og trygghet, og i et større tysk materiale ble bruken av beroligende medisiner både før, under og etter operasjonen betraktelig redusert når man fikk spille musikk før, under og etter operasjonen. Sannsynligvis kan musikken bryte den onde sirkelen ved en stressrespons under et sykehusopphold, knyttet til angst, utrygghet, hjelpeløshet. Til dels kan musikk gi distraksjon, oppheve tidsfølelsen og gi tilgang til andre bevissthetstilstander. Musikkens lindring kan være knyttet til indre bilder som igjen påvirker immunsystemet. Vi vet stadig mer om hva som virker i musikken og hva som påvirker oss: De senere års hjerneforskning har vist at musikk stimulerer hjernen på en allsidig måte, og dette gjelder i særlig grad sang. Dette kan utnyttes ved rehabiliteringen av hjerneslagrammede: Språksenteret er sårbart, og man kan lett tape språk selv om man fortsatt forstår mye av det andre sier. Man kan da trene seg opp til å synge beskjeder man ikke klarer å si med vanlige setninger. På denne måten kan man hente inn igjen språket mye raskere. To spennende arenaer der musikken kan gjøre en særlig stor forskjell, er sannsynligvis støttebehandling av Parkinsonpasienter og eldreomsorg, spesielt demensomsorg. Arve har hatt Parkinson i over 15 år. Han har mye smerter og er for stiv til å ha noe glede av å bevege kroppen. Han går med trippende gange, og hans maskeansikt skjuler de vanskelige følelsene han sliter med. Når jeg treffer ham, har han vansker med å komme seg opp av stolen og gruer seg til de klumsete, stive, trippende skrittene over gulvet. Medisinene gir store bivirkninger, og han lurer seg ofte til å ta mindre av medisinene enn det legen har foreskrevet. Han hadde en operasjon som var vellykket en tid, men nå er plagen til- bake på samme nivå. Jeg har lært en teknikk som er utviklet ved Colorado State University for å hjelpe disse pasientene. Jeg kartlegger hans gangfunksjon, undersøker gangrytmen hans, finner en rytme som ville være ideell for å stimulere hans hjerne og kropp. Denne rytmen kombinerer jeg med musikk som han liker godt. Han får høre dette i høretelefoner der han går over gulvet. Jeg skulle ønske du var til stede når musikken begynner å ta tak i kroppen. Rytmen ser ut til å ta over, for Arve faller inn i en rytmisk fin gange i takt med musikken. Ikke rart at Napoleon med sin hær er yndlingssangen som alltid blir spilt på Parkinsonforeningens årsmøter. Her er det rytmen som gjelder. Forskjellige elementer i musikk kan nå oss, peile oss vekk fra plagene og problemene og gi kontakt med andre sider av oss selv. Vitenskapelig dokumentasjon på musikkens virkning er blitt betydelig styrket de senere år. Den viktigste oppgaven er derfor per i dag heller å utvikle enkle metoder som fungerer i praksis og lar seg innlemme i en klinisk hverdag. De senere årene har jeg derfor arbeidet med å utvikle metoder som vanlige helsearbeidere uten musikkutdanning kan ta i bruk i helsevesenet, særlig på sykehjem. Det viktigste budskapet er at det nytter. Sang og musikk kan være del av en kvalitetsheving i arbeidet med de eldste og sykeste. Musikk kan lette mobiliseringen av en bevegelseshemmet beboer, lette sinnsstemningen hos en depressiv enkemann, eller roe en forvirret person med demens som har mistet orienteringsevne og holdepunkter. Musikken er ikke et mål i seg selv, men terapeutisk bruk av sang og musikk gir deg et ekstra verktøy som kan gi flere av de stjernestundene som motiverer oss til å yte det lille ekstra som gir et løft, både til de mennesker vi søker å hjelpe, og til oss selv. KREATIV OMSORG 21  temahefte-06