AKTUELL VITEN AV BEATE BØRRESEN Små barn skal filosofere Barnehagens rammeplan og skolens læreplan legger opp til at barn kan og bør filosofere. Kunnskapsløftet presenterer også muligheten for å innføre filosofi som fag i grunnskolen. Internasjonalt har man drevet med filosofi i barnehager og skoler de siste 30 til 40 årene, i Norge i omtrent åtte år. Jeg skal presentere noen grunner til at barn bør drive med filosofi og gi noen praktiske råd til voksne som vil hjelpe barn med å filosofere. Forstå verden Filosofi er knyttet til et felles menneskelig ønske om å forstå verden og leve godt. De fleste tenker på filosofihistorie eller samtale om såkalte «dype» spørsmål som meningen med livet. Begge deler er riktig, men det er ikke slikt barna skal drive med. Generelt kan vi si at filosofi både er en måte å arbeide på og et stoff å arbeide med. Det viktigste er ikke faktiske kunnskaper, men å prøve nye tanker om problemer og handlingsmåter. Typisk for en filosofisk arbeidsmåte er at den er systematisk og langsom. Man snakker om én ting av gangen, man forsikrer seg om at alle vet hva man snakker om og forstår. Alle må begrunne utsagn og ta stilling til det som blir sagt. Alt er ikke like bra og alt er ikke sant. Kan ikke måles Man arbeider med filosofiske spørsmål ved at man må tenke for å finne svaret på dem. Man finner ikke svaret ved å slå opp i et leksikon, følge en regel, kikke ut av vinduet, måle opp noe. Dessuten finnes det flere mulige og ofte motstridende svar, men ett eller noen kan være bedre enn andre. Det gjelder å finne dette. Det er også typisk at hvis man har funnet et svar på et filosofisk spørsmål, må man være villig til å revurdere svaret hvis det kommer opp nye synspunkter og begrunnelser. Filosofiske spørsmål er allmenne, det betyr at de angår flere enn én person, selv om de ofte springer ut av konkrete situasjoner. Det konkrete spørsmålet: Skal jeg slå den som slår meg nå? reiser et allment spørsmål som (Når) Er det lov å bruke vold? Barn lærer spontant Helt fra begynnelsen prøver barn å finne ut viktige ting om omgivelsene. Barnet lærer å skille mellom forskjellige personer, deler av seg selv samt behov og tilfredsstillelse av dem. Det lærer å sette ord på ting, tanker og følelser. Det lærer å høre hva andre sier, og forstå hva andre vil og gjør. I de første ETISK DILEMMA DELER DU UT MEDISINER? Det er nesten blitt en vane at Tore ikke møter opp. På SFO har dere ikke kontakt med hjemmet hans heller, og vet ikke hvordan det står til. Når Tore kommer innom, sier han ikke stort. En dag dukker mor opp sammen med en kvinne og ber om hjelp med Tore. Hun sier han er mye syk, men at det har vært vanskelig å stille rett diagnose. Men nå har Tore endelig fått hjelp av alternativ medisin. Hun gir deg en beskrivelse av hva og når Tore skal ha medisinen sin og ber deg ta ansvar for dette. Hva gjør du? Av Beate Børresen, førstelektor Høgskolen i Oslo. • LYDEN AV SMÅ SKRITT 15  temahefte-07