Verdens mest digitaliserte sykehus Ambisjonen er å ligge i tet når det gjelder teknologi. Ifølge undersøkelser er sykehuset det mest effektive i Danmark og har de nest- mest fornøyde brukerne. Vejle sygehus er verdens første heldigitale sykehus. Elektroniske pasientjournaler har eksistert i flere år. Ved årsskiftet tok de siste legene i bruk elektronisk talegjenkjenning. Under følger tre intervjuer som ser innføringen av digital talegjenkjenning fra ståstedet til tre ulike yrkesgrupper: overlegen, legesekretæren og administrasjonssjefen. Tekst og foto: VEGARD VELLE Ikke lenger opprørsstemning Bisgård fører den lille flate plastmikrofonen til munnen. Rolig og konsentrert leser han inn diagnosen til pasienten. Snirklete latinske og engelske termer slippes ut, som for menigmann er uforstå- elige, men som for overlegen har en høyst konkret betydning. Tilsynelatende også for talegjenkjenningssystemet. Når Bisgård trykker på gjenkjennelsesknappen, spretter ordene opp på dataskjermen. Han godkjenner de innleste ordene, som nå har blitt til synlig tekst. Deretter lagrer han den nå ferdige journalen på pasienten. Når han er ferdig med første innlesning, går han i gang med neste pasient. Helst bør han lese inn opplysningene om pasienten med en gang, mens hukommelsen er fersk. Stjeler ikke tiden På røntgenavdelingen har sykehuset brukt talegjenkjenning i snart fem år. I begynnelsen var mange leger skeptiske og mente de ble pålagt sekretærarbeid. Men det tok ikke lang tid før de fleste oppdaget fordelene med det nye systemet. Ifølge Bisgård stjeler ikke talegjenkjenning tid fra legen. – I en journal på 200 sider kan vi nå raskt finne tilbake til akkurat det lille notatet vi er på jakt etter. Legene får også færre telefoner fra pleierne med spørsmål om pasienten kan stå opp fra senga eller må spise spesiell mat. Gjemt i papirbunker Notatene har høyere kvalitet nå, mener Bisgård. – Før kunne papirjournalen ligge opptil halv- annen måned i papirbunker før de var skrevet ut. Journalene var aldri oppdaterte. En annen fordel er at legene har bedre erindring om pasienten rett etter behandlingen. Når sekretærene tidligere kom lenge etterpå og spurte om en uforståelig formulering på talediktatet, var det ikke alltid lett for legen å rekapitulere pasientens problemer. Pasienten kan ikke minst få utskrevet sin egen journal nesten umiddelbart etter behandlingen. Gebrokkent dansk OK Enkelte leger snakker gebrokkent. Ifølge Bisgård er ikke dette noe problem. Alle legene går gjennom en individuell gjenkjenningsperiode med programmet. Innkjøringstiden kan variere, fra en uke til en måned. Utenlandske leger kan bruke litt lenger tid. I denne perioden får legen tildelt færre pasienter. Leger med ni nasjonaliteter jobber på nevro- logisk avdeling. Det går fint, ifølge Bisgård. En dansklærer er ansatt på sykehuset for å undervise i dansk og for å hjelpe leger med å uttale faguttrykk riktig. – En kan måle talegjenkjenningens vellykkethet på antallet leger som protesterer. Her er det ingen opprørsstemning eller uro, hevder overlege Carsten Bisgård.  temahefte-08