Digitale snabel-@er i Danmark Kommunedata fronter det offentliges digitale tilbud i Danmark. Spesielt er selvbetjeningstilbudene populære. De fleste kommuner vil ha dette. Tekst og foto: VEGARD VELLE Et flertall av dansker mellom 30 og 60 bruker i dag Internett når de skal kontakte kommunen. Deretter kommer telefonen. – Digitale tjenester har blitt såpass varierte og godt kjente at folk bruker disse fremfor å stresse ned til Rådhuset før stengetid, kl 15, forteller Michael Skovholm, prosjektleder i det kommunalt eide Kommunedata. Digital guide for brukere Den såkalte selvbetjeningsportalen er en informasjonstjeneste mange kommuner kjøper og tilbyr på nettsidene. Via denne kan folk flest skaffe seg oversikt over sine forskjellige forhold til det offentlige. – Portalen blir produsert av Kommunedata og har vært et lokomotiv for å få danske kommuner til å tilby digitale tjenester til brukerne, mener Skovholm. «Pasningsguiden» er en oversikt over institusjoner som driver tilsyn med barn. Her kan en melde barnet på skolefritidsordning, dagmamma eller beregne hvor mye en må ut med i utgifter til barnehagen, ut fra ens inntekt. Dersom en oppgir antallet barn og inntekten kan en beregne om en har rett på barnetilskudd. Borgerkonto Via Flytteguiden varsler en om flytting. Fra Bygge- saksguiden søker en om ombygging, utbygging eller riving. Via «Betal din kommune» kan en betale kommunale regninger, for eksempel eiendomsskatt og barnehagepass. Ved å klikke på «Borgerkonto» får en oppgitt en oversikt over det økonomiske mellom- værendet mellom seg og kommunen, hvor mye en har betalt sammenlagt til kommunen i barnetilsyn, eiendomsskatt, renovasjon og vannavgift. I pensjonsguiden kan brukeren søke om tilleggspensjon, gi beskjed om endringer i pensjonsforholdet eller regne ut størrelsen på den framtidige pensjonsinntekten. Digital signatur Kommunedata leverer også tjenesten digital signatur. Koden til signaturen kan bestilles på nettet. Via posten får en tilsendt et lite program som legges inn på maskinen. Ved hjelp av dette vet det offentlige at du er den du oppgir å være. Da kan en for eksempel endre selvangivelsen, justere skattekortet, søke om opptak på utdannelser, få sykeforsikringsbevis eller skifte fastlege. En annen tjeneste Kommunedata står for er Eboks, en elektronisk, sikker og gratis postboks. Her kan en motta bankinformasjon og meldinger fra kommunen. Kontoutskrifter og lønnsslipper fra flere år bakover gjør at Eboks gir en god oversikt over ens privatøkonomi. I framtiden – Om et par år vil det helt sikkert finnes en nettinngang til det offentlige som organiserer det meste av ditt praktiske og økonomiske mellomværende med det offentlige, tror Skovholm. – Der vil data foreligge fra offentlige registre, som Folkeregisteret og Skatteetaten. Du får opplysninger om kommunale avgifter, utdanningsstøtte, lisensbetalinger og tidspunkt for neste EU-sjekk på bilen. OVER TIL NETT: Internett er i ferd med å ta over som den viktigste kommunikasjonsmetoden med det offentlige, forteller Michael Skovholm i danske Kommunedata.  temahefte-08