Gigantisk
IKT-prosjekt
Det er ingen tradisjon for at statens og kommunenes IKT-systemer
«snakker» sammen. Men det blir de pent nødt til når den
nye arbeids- og velferdsetaten omsider er på plass i 2009.
Tekst: ODD LETNES
1. juli 2006 gikk startskuddet for den største forvaltningsreformen
vi har sett i Norge. Trygdetaten og
Aetat erstattes av én ny etat. Den vil sammen med
de kommunale sosialkontorene utgjøre den nye
arbeids- og velferdsetaten (NAV). IKT vil spille en
nøkkelrolle i utviklingen.
Fra tre terminaler til én
De strategiske databeslutningene ble tatt i 2003/04.
Da ble det bestemt at saksbehandleren skulle forholde
seg til én terminal og brukeren til én saks-
behandler.
I NAV-reformen skal en redusere de tre tidligere
saksbehandlerne i Aetat, Trygdeetaten og kommunens
sosialkontor til én. Én NAV-ansatt skal yte
service til brukeren fra én og samme terminal, uansett
om han søker jobb, skal ha trygd eller motta
annen stønad. Tre systemer skal reduseres til ett.
– Ikke bare var den tidligere organiseringen
tungvinn for saksbehandlerne, men den skapte også
ekstra ventetid for brukeren. Nå skreddersyr vi tekniske
løsninger som kan støtte opp under de organisatoriske
grepene i reformen, sier prosjektleder
Tron Kallum i NAV.
Aetat og Trygdeetaten vil fortsatt ha hvert sitt
nett, men det er laget felles spesialløsninger for e-
post, kalender og fildeling. I tillegg har en sørget
for at det blir mulig å kommunisere på tvers av de
tre tidligere atskilte systemene, med utgangpunkt i
én terminal.
Systemet skal til slutt fungere smertefritt i alle
landets 431 kommuner. Det er lagt ned mye ressurser
i å samkjøre IT-systemene i de tre etatene på
en slik måte at personvernet og taushetsplikten ivaretas.
En ikke-offentlig milliard
IKT-budsjettet de første tre årene er på 1,2 milliarder
kroner. Hvorfor departementet landet på akkurat
dette beløpet, er det vanskelig å få svar på.
– Budsjettopplysninger ut over det som kommer
fram av proposisjonen, kan jeg ikke kommentere
nærmere da de er unntatt offentlighet, sier rådgiver
Lena Andersen i NAV.
Det er ikke mulig å få brutt pengene ned på
utgifter til utstyr, konsulenttjenester, opplæring i
kommunene og liknende siden dette er avhengig av
behandlingen av statsbudsjettet i år og årene som
kommer, får vi opplyst fra annet hold i NAV.
Tynne klienter
IKT-situasjonen i KommuneNorge er like forskjellig
som det norske landskapet for øvrig. Det er stor
variasjon mellom nettverk, brannmurer, programvare
og utstyr.
– Dessuten har en i kommunene de siste årene
satset mye på lokale PC-er. I det nye NAV-systemet
skal vi over til det en på IKT-språk kaller «tynne
klienter» (Citrix ICA-klienter), forteller prosjektleder
Tron Kallum i NAV.
– Kort fortalt er det samme løsning som vi hadde
i IKT-systemenes barndom, hvor en jobbet fra terminaler
og inn mot sentrale servere. En viktig oppgave
nå er derfor å «slanke» klientene ute i kommunene,
forteller Kallum.
Fordelen med tynne klienter, som arbeider fra
temahefte-08