Får jeg lov?
Utviklingshemmede er vokst opp med at andre vet
best. Da er det ikke lett å bli selvstendig.
Tekst: KARIN E. SVENDSEN
Hun snakket med energi og intelligent humor så vi
i løpet av noen timer ble både klokere og gladere.
Hun fortalte blant annet om hvordan hun går rundt
og titter på hus og hager i nabolaget utenfor Göteborg.
Hun registrerer hvor velstelt det er rundt
husene og hvor fine gardiner som henger i vinduene.
– Men det jeg er aller mest nysgjerrig på, er jo
hvordan de har det i sengen, røper hun og ler
skjelmsk.
– Og det får jeg aldri vite.
Normalt
Nei, vi får aldri vite noe om andre menneskers seksualliv.
Vi vet bare hva de svarer når de blir spurt.
Det er først når brannvesenet blir tilkalt for å få løs
mannen at det går opp for oss at naboen har gjort
det på en litt original måte – eller vi spør oss: Kanskje
alle andre enn jeg har for vane å kle seg ut og
bruke tekniske remedier – som de en sjelden gang
blir bokstavelig talt fanget i.
Vi er til stede på årsmøtet til Habiliteringstjenestenes
Nettverk for Funksjonshemmede, Seksualitet
og Samliv i Tromsø i mars. Etter mange års
forsøk har nettverket endelig fått Lotta LöfgrenMortenson
hit for å snakke om utviklingshemmede
og seksualitet. Den svenske professoren, forfatteren
og sexologen har en halv dag til disposisjon. Morsomme
og illustrerende historier krydrer dagen. Og
gjennom en analytisk tilnærming plasserer hun en
rekke spørsmålstegn ved diverse vedtatte sannheter.
Og publikummerne morer seg som om det var
komikeren Seinfeld de hørte på.
Vanskelig å finne noen
Lotta LöfgrenMortenson
antar at alle mennesker,
også de med utviklingshemning, ønsker kjærlighet
og seksualitet, men muligens på forskjellige
måter.
– Et menneske som er sterkt utviklingshemmet,
trenger kanskje bare kroppskontakt. Moderat
utviklingshemmede kan nok ha glede av å være
nakne sammen som par. Jeg kjenner et par med
moderat utviklingshemning. De har levd sammen i
mange år. Han har tatt på brystene hennes, men jeg
tror det stopper der.
Det er personer med svak eller lett utviklingshemning
som ønsker og som er i stand til å ha et
seksualliv som også omfatter samleie.
Men det er ikke lett å få til.
Mennesker med utviklingshemning går sammen
i barnehagen, de fortsetter i samme klasse når de
begynner på skolen, og når de blir voksne og skal
flytte hjemmefra, havner de i samme bolig. Kanskje
har de også samme arbeidsplass. Alle de utviklingshemmede
i en liten by blir som en stor søskenflokk.
– Det er jo ingen spenning da, slår sexologen
fast.
En av de store utfordringene for ungdommer
med utviklingshemning blir altså å treffe noen som
de kan fatte interesse for. Men for de fleste fins
ingen møteplass hvor de kan regne med å treffe en
aktuell partner som ikke allerede er innlemmet i
den store flokken av emosjonelt sett søsken. Da er
det kanskje ikke så rart at 95 prosent av alle
utviklingshemmede lever aleine hele livet.
Tidlig kveld
Men det er flere grunner til at to mennesker med
lett utviklingshemning ikke blir et par.
– Vi har rettigheter, men måten de blir håndtert
på, varierer, mener LöfgrenMortenson.
I Sverige er det for eksempel slik at de utviklingshemmede
får komme på dans hver sjette uke.
Da kjører de i busser fra de ulike boligene og
ankommer når dansen begynner klokka sju. Personalet
registrerer at de unge styrter ut på danse
kjærlighetens landskap
temahefte-09