golvet. Det er tydelig at dette er et populært tilbud. – Men det er jo ikke så merkelig at ikke kan vente. De vet at det er seks uker til neste mulighet. Klokka ti på kvelden er det slutt på dansen, og alle setter seg inn i den bussen de kom med. Det er ingen som blir med noen hjem etter slike dansekvelder. LöfgrenMortenson spurte personalet hvorfor de avsluttet kvelden allerede klokka ti. Det er jo da andre ungdommer begynner å gå ut. Først fikk hun til svar at de unge ble så trøtte på den tida. – Aha, svarte jeg. Så de har alle sammen det samme trøtthetsgenet. Klokka ti slår det til, og alle vil hjem og sove. Men det var selvfølgelig en annen forklaring; turnusen var lagt opp etter personalet og arbeidsgivers behov mer enn etter brukernes. Umulig å få være aleine Romantikken har dårlige kår også de tre timene festen pågår. De unge er ikke aleine, personalet er jo med. Og for at omsorgspersonene skal kunne skjøtte sitt ansvar, er dansegolvet badet i lys. – Blir det for mye kyssing på dansegolvet, kommer personalet til med tilbud om kaffe, forteller LöfgrenMortenson. Hun var en gang vitne til at en ung mann og hans kvinne snek seg ut for å være aleine. – Jeg ventet spent på å se om de fikk en mulighet til å gjøre det andre ungdommer ville ha gjort hvis de sniker seg til å være aleine. – Men nei, det gikk ikke lang tid før en i personalgruppa fulgte etter og hentet dem inn igjen. Først kom han, skikkelig sint: «Jeg tok henne bare på brystene, og det fikk jeg lov til!» • kjærlighetens landskap  temahefte-09