• «Ja», supplerer hun og vrenger opp genseren så alle får se. «Og jeg ville at han skulle gjøre det.» Aldri back stage Lotta LöfgrenMortenson synes det er forståelig at bare noen ganske få utviklingshemmede ungdommer og voksne danner par, og at det bare er de med lett utviklingshemning som får oppleve å ha sex sammen med et annet menneske. – Med alle de hindringene for å møte noen og for å få være aleine, skal du være temmelig begavet for å få gjennomført et samleie. Vi andre lever et liv on stage og et liv back stage. Den muligheten har ikke mennesker med utviklingshemning. – Utviklingshemmede har liten mulighet til å etablere et privat seksualliv. Samtidig lærer vi jo alle at seksuallivet tilhører den private sfære. Selvstendighet – Vi vet at utvikling av selvstendighet er viktig for utviklingen av seksualitet. Men er det mulig å ha store hjelpebehov og samtidig bli selvstendig, spør Lotta LöfgrenMortenson. – De utviklingshemmede er vant til at andre vet best. Jeg kjenner en gutt som hadde en kjæreste. Etter en tid ble han forelsket i ei annen og fortalte at han ville gjøre det slutt med den første. Jeg møtte ham igjen noen uker seinere og spurte hvordan det hadde gått. Han kunne da opplyse at han fremdeles var sammen med den første jenta for hans mor mente hun var så bra for ham. «Og hun vet jo best», slo han fast. – De utviklingshemmede er så vant med at vi andre vet best, at de spør oss om å få lov til helt vanlige ting. Og ofte får de ikke lov. Ansvar Mennesker med utviklingshemninger lever ikke isolert. Deres liv blir påvirket av samfunnets holdninger samt foresatte og personalets holdninger og kompetanse. Personalet har et ansvar for beboerne og må ta mange vanskelige valg mellom tillatelse og kontroll. Jevnt over kontrollerer kvinner mer enn menn, ifølge Lotta LöfgrenMortenson. Omsorgs sektoren er dominert av kvinner, og alle er enige om at det trengs flere menn. – Jeg opplevde en gang et personalmøte hvor temaet var beboernes seksualitet og hvilke grenser og regler de skulle ha i boligen. De kvinnelig ansatte hadde lenge ønsket noen mannlige kolleger, og nå hadde en ung mann nettopp begynt å arbeide i boligen. Personalet hadde forut for møtet flere ganger banket på dodøra til en av beboerne og sagt han ikke måtte låse døra, og at han måtte komme ut. Kvinnene sa de var for sex, men innenfor normale rammer. Og de syntes mannen var for ofte og for lenge på do. – Jeg spurte hvor ofte de syntes det var normalt at en ung mann onanerte. Kvinnene syntes kanskje en eller to ganger i døgnet. «Hold an», kom det fra den unge mannen. «Ti ganger om dagen er normalt.» Noen av kvinnene reagerte med å bli litt snurt, så jeg minnet dem om hvor heldige de hadde vært som hadde fått en mann inn i personalgruppa. Sunn fornuft Blant annet fordi vi ikke vet hva som er vanlig eller normalt, og fordi vi har svært ulike forestillinger om hva som er akseptabelt, er det krevende å håndtere andre menneskers seksualitet på en profesjonell måte. – Personalet mangler utdanning og veiledning på dette feltet. Derfor tyr vi til den såkalte sunne fornuft. Men hva er det? Jeg tror enhver personalgruppe som tar en runde på dette spørsmålet, vil bli overrasket over hvor forskjellig den sunne fornuften kan være. FAkTA: Habiliteringstjenestenes Nettverk for Funksjonshemmede, Seksualitet og Samliv har medlemmer blant ansatte i habiliterings-og rehabiliteringstjenesten i hele landet. Formålet med nettverket er å formidle kunnskap knyttet til funksjonshemmede og seksualitet. Nettverket avholder landskonferanse og årsmøte en gang i året. konTAkT: grethe.ronvik@hotmail.com kjærlighetens landskap  temahefte-09