• de gjør. Spesielt ikke hva som gjør godt og hva som gjør vondt. Da kan de øve litt på seg selv. Stryke lett over armen, klype seg i armen eller slå litt forsiktig og slå hardt. Når de opplever det på egen kropp, kan de ta hensyn til det når de skal berøre andre. De er kanskje heller ikke bevisst hvor sterke de egentlig er, hvor hardt de kan slå og hvor vondt det gjør da. Hva vil de tillate at andre kan gjøre mot dem, og hva kan de gjøre mot andre? Muskler og ledd Muskel– og leddsans hjelper oss å kjenne hvordan kroppsdelene står i forhold til hverandre uten å behøve å se på dem. Vi lærer det ved å imitere bevegelser og stillinger, som for eksempel når vi leker Hermegåsa. Barn kan også se på seg selv i speilet og herme etter skulpturer eller stillinger fra bilder. De kan lage skulpturer av hverandre og speile hverandre. De kan etterligne andre som forteller hvordan de sitter i bilen, foran TV eller hvordan de ligger i sengen. Balansetrening Barn har også nytte av å trene balanseevnen. La barna stå mot en tjukkas og falle med tjukkassen og be dem kjenne etter når de mister balansen. Balanseløyper med ulike øvelser og vanskelighetsgrad er en annen mulighet for å trene opp balanseevnen. En annen øvelse kan være å løpe eller hoppe og stoppe i en rokkering. Det er også mange måter å øve balanse i par. To stykker holder hverandre i hendene og setter seg på huk. Eller to og to holder en avis mellom seg. Når musikken stopper, skal de stå sammen på avisen. Avisleken er lett til å begynne med, med utslått avis. Men den blir stadig mer krevende når de skal brette sammen avisen en gang for hver runde. Smak og lukt Barn trenger å oppleve forskjellige smaker. Spør hva de liker og hva som ikke smaker godt. Eldre barn kan ha egne testpaneler med smaksprøver. Det samme med lukter. De trenger å kjenne både gode og vonde lukter. Og det er fint å lære hvor luktene kommer fra; mat, blomster og kropp. De kan kjenne forskjell på lukten av svette, promp, sure sokker og bleier. Samarbeid Kameratløype er en fin måte å la barn jobbe sammen på. Teamet er ikke ferdig før alle er kommet gjennom løypa. Barna må derfor hjelpe hverandre for å komme i mål. De har forskjellige styrker og svakheter, og det kan være en utfordring for en lærer å finne frem til styrker hos et barn med funksjonshemninger. Kanskje kan løypa legges opp slik at de som har med seg en rullestol, lettere kan få med seg materialer. Da blir det plutselig en fordel å ha med den som ofte oppfattes som en hemsko. Og hvis alle deltakerne skal løftes over noe, er det en fordel å ha noen lette med. Parleker gir også trening i samarbeid. To må sammen løse en oppgave og må derfor hjelpe hverandre. Faller den ene, er begge ute. Det skal lønne seg å ta hensyn til hverandre. Egne mål Barn kan bedømme egen aktivitet utfra egne forutsettinger. Spør barnet om hvor høyt han tror han kan hoppe. Eller hvor mange ganger hun kan kaste og ta imot en ball. Barna setter seg på den måten individuelle mål utfra egne forutsetninger. Lykkes det, kan barnet øke kravet neste gang. Det er ikke til å unngå at barn er opptatt av å gjøre ting fortest mulig. Med ved å snu ting litt, kan et barn med dårligere forutsetninger være med likevel. For eksempler ved å la barna komme seg over gulvet i en gymsal så fort som mulig. Neste gang skal de prøve å bruke dobbelt så lang tid. Kropp og følelser Enkle spørsmål kan gjøre barn bevisst på forholdet mellom opplevelser og følelser: Hva gjør deg glad? Hvordan kan du gjøre andre glad? Når kan du bli lei deg? Hva gjør du når noen er lei seg? Hvem kan du snakke med når du er lei deg? Hvor kan du kjenne det i kroppen når du er glad eller lei deg eller litt redd. Kroppsbevissthet er noe vi jobber med fra fødselen av. Vil vi at barn skal få en bedre kroppsbevissthet, må vi legge til rette for at barn får mange opplevelser. Øvelsene øker bevisstheten om hva de liker og hva de ikke liker. Og de erfarer at de reagerer forskjellig på forskjellig stimuli. De må få mange motsatte opplevelser, og vi må legge til rette for at de får mange mestringsopplevelser. LITTerATur: • A. Jane Ayres: Sanseintegration hos børn, 1991, Munksgaard • Arnlaug Steine: Eg kan, eg klarar, 1996, Kommuneforlaget • Ellen Velema: Idebank: Utvikling av barns kroppsbevissthet, 2005, Temahefte SIHF Habiliteringstjenesten Hedmark, seksjon barn 1 kjærlighetens landskap  temahefte-09