aktueLL vIteN rikingene verstingene: jo høyere produksjon (BNP) et land har, jo større er de årlige utslippene av klimagasser. Effektene derimot, er det de fattigste landene som vil merke mest til. Ifølge Nicholas Stern vil klimaendringene redusere de fattigstes inntekt, og skape mer sykdom og tidligere død i allerede sårbare land. For eksempel vil omtrent en femtedel av Bangladesh stå under vann om havet stiger med én meter. Landet vil miste store arealer dyrkbar mark, og hundretusener vil bli fordrevet fra sine hjem som klimaflyktninger. I regioner som Vest-Afrika og Sentral-Asia kan vannmangel og uttørking av jordområder føre til opptrapping av konflikter mellom land. Få positive effekter Her i det rike nord, kan derimot klimaendringene ha noen få positive effekter de aller nærmeste årene. Blant annet vil et mildere klima gi oss større arealer med potensial for jordbruk. Men dessverre vil disse fordelene raskt veies opp og forsvinne, fordi nordområdene er de som også vil bli raskest oppvarmet. Både infrastruktur, helse og artsmangfold står i fare. Store kostnader som følge av ekstremvær vil også veie opp for fordelene. Etter hvert vil også børsene merke endringer. Hele den vestlige økonomien vil bli utfordret gjennom større risiko for plutselige endringer på finansmarkedet. Men muligheten til å gjøre noe er der fortsatt. Stabilisering av CO2-utslipp på et akseptabelt nivå, slik at vi unngår de verste klimaendringene, vil etter Stern-rapportens beregninger koste omtrent én prosent av BNP frem til 2050. Disse kostnadene er altså til en viss grad forenlige med fortsatt økonomisk vekst, forutsatt at vi begynner med en gang. Men jo lenger vi venter, jo dyrere blir det. etIsk DILemma biodrivstoff biodrivstoff lages ved å omdanne organisk materiale. dette drivstoffet er fremstilt av fornybare råstoffer, noe som gjør at den samme mengden Co2 som blir frigjort ved forbrenning, bindes opp igjen når planten vokser opp på nytt. Med andre ord er dette del av et naturlig kretsløp som ikke bidrar til drivhuseffekten. Man kan omdanne planter som raps, korn, sukkerrør, poteter og mais til biodrivstoff, og for vestlige land begynner dette å bli en betydelig industri. Men dette betyr også at man bruker gode jordbruksarealer til å dyrke drivstoff istedenfor mat. I Sør-amerika har dette ført til en stor prisøkning på mais, som er en svært viktig matvarekilde for hundretalls millioner av mennesker. skal vårt behov for miljøvennlig drivstoff gå på bekostning av matproduksjon? etIsk DILemma økonomiske investeringer I noen tilfeller kan miljøsatsing kreve tunge økonomiske investeringer. hva skal man gjøre hvis man oppdager at foretaket man jobber i, slipper ut store mengder miljøskadelige stoffer, men samtidig vet at å redusere utslippene ville lagt stort press på en allerede trang økonomi? Hvem skal si fra? tenke globalt – handle lokalt 23 temahefte-10