samarbeidspartnere gunn lytomt, Psykiatrisk ungdomsteam (Put) – Vi har samme målgruppe som K46, og har kontordag her hver uke. Etter at K46 kom, kan vi få bedre oppfølging og hjelp til motivasjon for noen av brukerne som ellers ville falt ut av vårt system. Tradisjonelt er det en høyere terskel for å komme inn i spesialisthelsetjenesten, med krav om formelle henvendelser, og ofte ventetid på å komme inn. På K46 kan ungdommene komme rett inn på kontoret vårt. At de møter oss her, kan også bidra til å gi PUT et ansikt for dem som har fordommer og ikke vil inn i psykiatrien. Behandling er så mye. Det er ikke bare samtaler bak lukkede dører, sier Gunn Lytomt. Jane nessa, hundvåg og storhaug sosialkontor – Vi har kontor to minutter unna, og har hatt faste møter med K46 fra starten av. For oss har det vært en stor avlastning å ha K46. På sosialkontoret sitter vi med rundt 80 klienter hver, og har ikke samme mulighet for oppfølging som i K46. En annen fordel er at PUT (Psykiatrisk ungdomsteam) har kontordager her, at vi dermed har en utredningsenhet som er lettere tilgjengelig, sier Nessa. K legger vekt på tett samarbeid med andre instanser, sier prosjektleder lisbeth skibenes (til venstre). her sammen med gunn lytomt (psykiatrisk ungdomsteam), Cathrine hausberg (K ) og Jane nessa (hundvåg og storhaug sosialkontor) rett fra soning, er uten penger og et sted å bo, og har bare de klærne han står og går i. Hvem kommer? I juli måned fant i alt 36 unge veien til K46. – De første månedene vi hadde åpent, fikk vi flere av de tyngre misbrukerne i byen. Nå er det flere 17-18 åringer som kommer hit, og også en del foreldre som tar kontakt. – Hva slags kontakt har dere med den enkelte? – Det varierer. De fleste har vi jevnlig oppfølging med. Noen få kommer innom til en samtale, dukker ikke opp til neste avtale – men tar kontakt igjen etter noen uker. Flere av de vi er i kontakt med sliter med å forholde seg til avtaler, og dumper inn med ujevne mellomrom. Dette viser nettopp den ambivalensen de beveger seg i. – «Er dette et sted jeg bare kan komme og få en kopp kaffe,» var det en av ungdommene som spurte om. Ungdommene får gjerne en kopp kaffe, men vi skal være noe mer. Vi skal jobbe mot et mål, sier Lisbeth Skibenes som blant annet bruker metoder som endringsfokusert rådgiving og oppgaveorientert tilnærming til ungdommene. – Vi jobber kortsiktig med klare oppgaver, konkrete ting som skal gjøres til neste avtale. Det kan for eksempel være å hente et søknadsskjema på sosialkontoret. – Det er viktig å gi folk følelsen av at de klarer noe. – Vårt hovedfokus er ikke på de bakenforliggende årsakene til problemene, men på de konkrete utfordringene den enkelte står overfor, sier Skibenes. Det gode møtet Nøkkelen til å lykkes ligger i å få til et godt møte, mener de K46-ansatte. – Det er viktig å møte dem som kommer hit som folk, å se dem, og se at de kan stå midt i sårbare ting i livet. Og at vi har tid til å snakke med dem. – Det er ofte lite som skal til for at de skal føle seg ivaretatt. «Sett deg ned, ta en kopp kaffe,» kan være nok i første omgang, sier Lisbeth Skibenes. Loggen fra juli måned viser at det trengs mer enn kaffe i neste runde. Problematikken hos brukerne av K46 favner det meste av det som kan oppdrives av rusmidler. I tillegg sliter mange med psykiske problemer, og svært mange er uten bolig. – Utholdenhet og humor er en forutsetning for å lykkes med denne målgruppa, sier Skibenes. 10 fra avmakt til handlekraft  temahefte-11