akTUELL viTEn Usunne tilknytningsbehov og medavhengig adferd rammer mennesker som har vokst opp i dysfunksjonelle familiesystemer. Vi skal i denne artikkelen se hvordan dette kommer til uttrykk hos unge mennesker, og hos dem som er i kontakt med dem. medavhengighetens mange ansikter Det er ikke mer enn ca tyve år siden noen definerte og tok i bruk begrepet medavhengighet første gang. Og både den engelske termen codependence og den norske medavhengighet (MA) kan gi et noe begrenset og misvisende inntrykk av hva dette egentlig dreier seg om. Det kan imidlertid bli mer forståelig hvis vi tar i betraktning at medavhengighet til å begynne med ble observert, og senere definert som egen lidelse på behandlingsinstitusjoner for rusavhengighet i forbindelse med at familie og pårørende omsider ble trukket inn i behandlingen. Opprettholde det dysfunksjonelle Behandlerne ble etter hvert klar over at det ikke bare var misbrukeren selv som hadde helt klart definerte symptomer på sin lidelse. Tilsvarende, like klart observerbare symptomer viste seg hos misbrukerens nærmeste familie. Etterhvert tegnet det seg et bilde av et helt familiesystem som var dysfunksjonelt, og hvor alle deltakerne hadde sine klart definerte roller med én eneste funksjon; å opprettholde systemet i sin nåværende form. Dette skjer ved at én person er hoved-symptombærer (misbrukeren/den avhengige) og gjennom at de andre i familien over tid har lært å tilpasse seg på forskjellig dysfunksjonelt vis til misbrukeren, derav betegnelsen medavhengig. Senere observasjoner har vist at denne tillærte medavhengige adferden også kan utvikle seg hos personer som ikke har vokst opp i hjem med rusavhengighet, men hvor nærmere undersøkelse avdekker dysfunksjonalitet på andre måter. Dette gjelder spesielt for hjem hvor det er psykisk sykdom, fysisk eller psykisk vold eller hvor barn er utsatt for overgrep. Voksne partnere og foreldre til en person med rus- eller adferdsproblemer kan også over tid utvikle alvorlige symptomer på medavhengighet. Medlidelse Medavhengighet kan defineres som: en mental og adferdsmessig, tvangsmessig tilstand hos et individ, forårsaket av et uforholdsmessig stort fokus på andre menneskers følelser og behov, som forårsaker følelsesmessig smerte og som går på bekostning av omsorg for seg selv. I en artikkel i Psykiatrisk sykepleie (nr 3/98) beskrives pårørendes situasjon slik: «[…] I tillegg til sorgen opplever pårørende og andre nære personer såkalt med-lidelse, det vil si et inderlig ønske om å hjelpe [den andre personen] og ta bort lidelsen. For noen er dette ønsket så intenst at de føler det uutholdelig». «Jeg er ikke verdt noe» Mange unge med rus-/adferdsproblemer kan i tillegg til de akutte og målbare psyko-sosiale problemene ha underliggende ubearbeidede traumer eller medavhengighet-problematikk knyttet til oppvekstsituasjonen. Omsorgssvikt og fravær av god voksenkontakt kan gi lav selvfølelse og følelse av skyld og skam (det er meg det er noe galt med), uforutsigbarhet eller vold i hjemmet eller oppvekstsituasjonen fører ofte til kronisk anspenthet, aggresjon eller angst (som senere eventuelt selvmedisi- CaRina holanDsli er psykodramaterapeut og kursleder tilknyttet trasopp klinikkens familieprogram siden 2000 og har drevet ungdomsarbeid på fossum kollektivet. driver egen privatpraksis i Oslo hvor hun bl.a. har kurstilbudet reCode®, rehabiliteringstilbud for medavhengighet. www.chironsenteret.no < fra avmakt til handlekraft 1  temahefte-11