akTUELL viTEn ikke se seg selv som en maktutøvende instans? Er frivillighetsprinsippet nok til å kunne oppfatte seg selv som ikke maktutøver? Hvorfor var barneverntjenesten så opptatt av å fremstille seg selv som hjelpeinstans? Hva om barnevernet ikke hadde makt? Hva ville dette bety for mange barn i vårt samfunn? Hvorfor snakket begge instansene seg ut av makten, for å si det slik? Bannlysing av tydelig makt Statens styringspraksiser har beveget seg fra en sterk forankring i en samfunnsmessig og sosial forståelse av det individuelle liv, og over til en forståelse av det individuelle liv som resultat av personlige valg, autonomi og ansvar. Dette åpner for andre måter å forstå møtet mellom velferdstjenester og brukere enn det polariserte makt- og avmaktsforholdet som en mer tradi sjonell maktforståelse tegner av møtet mellom system og klient. Profesjonenes tidligere eksplisitte definisjonsmakt og beslutningsmakt er blitt skjult i begrepet selvstyring og vektleggingen av dette. Profesjonene skal hjelpe individene å kunne formulere hva som feiler dem, hva de trenger hjelp med, og å velge rett løsning. Profesjonenes arbeidsoppgaver består mer og mer i å omgjøre en sosial norm til et personlig ønske. Den profesjonelle anses å ha lykkes i sitt arbeid når den har fått en bruker av tjenesten til å definere sitt behov for hjelp i tråd med samfunnsnormen om ansvar for eget liv. Ut fra et maktperspektiv vil man kunne si at ulike programmers oppblomstring er i tråd med en generell bevegelse i samfunnet hvor åpne former for makt, eksplisitt makt, er nesten bannlyst. niCole hennum er forsker ved nOva. hun har arbeidet ved ulike forskningsprosjekter med tema barn, ungdom og familie. < fra avmakt til handlekraft 2  temahefte-11