uten å avslutte på normalt vis. Den ene tredelen av treningen går ut på også å skjønne hvordan den andre parten opplever en slik tilspisset situasjon. – Konfliktnivået var svært høyt, og de fleste av ungdommene reiste seg bare og gikk, gjerne midt i en time. Men dette er jo også fordi de ikke har lært seg å avslutte en gryende konflikt. Eneste løsning for å unngå at det skulle smelle, var å forlate, forklarer Andersen. Artig rolle Timene er lagt opp svært strukturert. Man trener i grupper med både voksne og ungdommer. Gruppa består totalt av en trener, medtrener og en gruppe på fem-seks stykker. Timen på 45 til 60 minutter veksler mellom samtaler og rollespill. – Ungdommene i nabokommunen hadde drevet med filming. Rollespill hadde de i blodet, og vi var i gang umiddelbart. Andre ganger opplever vi at dette kan være en terskel. Men de aller fleste synes rollespillene er morsomme. Rent konkret var Andersens oppdrag og mål å få disse ungdommene til å fungere bedre i skolesituasjonen. Han satte seg først ned sammen med foreldrene og ungdommene. De tok for seg hvilke sosiale ferdigheter som var utfordringer. – I læreboka har vi 50 forskjellige ferdigheter vi kan ta utgangspunkt i. For samtlige har vi ferdige manualer for hvordan vi skal håndtere og utvikle disse. Ungdommene og foreldrene valgte ut hva vi burde trene på. I tillegg plukket skolen ut noen som de anså problematiske. Manglende ferdigheter kan dreie seg om noe så enkelt som å be om hjelp, eller vanskeligere ting som å takle sinne, for- teller Andersen. Stempler inn på klubben Ungdomsgruppa hadde stor aldersspredning. Felles for samtlige var at de hadde få fritidstilbud som interesserte dem i den lille kommunen. Løsningen ble at en ungdomsklubb ble reåpnet parallelt med ART-programmet. Klubben fikk stor betydning for å dempe negativ atferd som oppsto når ungdommene hang rundt butikken på fritida. – Det eneste vi gjorde i ungdomsklubben som voksne, var å strukturere og å vise noen retningslinjer. Etter hver har de organisert og tatt ansvar for videre drift selv, blant annet med å velge styre, sier Andersen. Likevel var det store, negative atferdshandlinger som måtte endres. ART-treningen ga rask effekt. – Treningen på de konkrete sosiale ferdighetene drar vi også med i neste bolk – moralsk resonnering. Der lærer ungdommene å se de konkrete ferdighetene fra flere sider gjennom selv å resonnere seg fram til hvordan andre opplever deres handlinger. aggression Replacement trai I ART-metodikken gjennomføres timene helt slavisk i en egen struktur. tekst: thoR-Wiggo sKille ved røvika Ungdomssenter brukes et eget rom i art-timene. deltakelsen er frivillig og foregår på et tidspunkt da det ikke skjer noe annet ved senteret. art-trenerne planlegger timen i forkant. Presis på klokkeslettet møter ungdommene opp. andre voksne i personalgruppa er noen ganger med for å stabilisere gruppa, og for å delta. – det er ofte bra å ha flere å spille på, slår miljøterapeut Janicke hovland fast. når ungdommene kommer til timen, blir de håndhilst på. medtrenere sitter i midten av en halvsirkel – også for å ha kontroll med ungdommene på hver side. den som er hoved trener ønsker velkommen og står foran ungdomsgruppa. – først er det et tilbakeblikk på forrige time. ideelt sett er det gjennomgang av hjemmelekse, men ofte legger vi dette til slutten av timen. Så gjennomfører vi en art-lek, det kan være «hang-man» eller «intuitiv respons» – at man skal gjenta ordet man blir fortalt, og så si det første du kommer på. det vi ofte ser, er at personer gjentar seg selv – at de har lite nytt å komme med. Rollespill Om dette er en time i sosial ferdighetskontroll, er det tid for rollespill. mange av de som bor på røvika Ungdomssenter trenger å øve på helt enkle ting som å presentere seg eller å si takk. Å gi et komplement kan være svært vanskelig. Å be om hjelp, be om unnskyldning, eller å gjøre noe man blir bedt om, er andre eksempler. rollespillet er helt konkret definert. 2 fra avmakt til handlekraft  temahefte-11