Ved å involvere skolens personale i treningen, får også lærerne innblikk i hva ungdommene jobber med. Videre kan de gi positive tilbakemeldinger når eleven viser at hun har endret en konkret atferd. – Er det ikke en fare for å bli stemplet som gruppe i et så lite samfunn når du kommer inn for å jobbe slik med bare fem personer. – De var vel i utgangspunktet stemplet så det holdt, svarer Andersen. Arter seg positivt Andersen slår fast at både ungdommer og voksne trenger positive tilbakemeldinger. Det har rett og slett en positiv effekt. Dialogen med skolen og hjemmene var derfor tett hele tiden – for å kunne belønne når det var på sin plass. – Kjefting, straff og trusler om straff har i alle fall ingen effekt – det viser all forskning. Janicke Hovland som også er miljøterapeut, men som jobber på avdelingen ”Tunet”, skyter inn; – Om du forsterker positiv atferd, så vil den øke. Du skaper også ringvirkninger ved at du øker selvbildet og selvtilliten. Hovland mener ART som metodikk har flere fordeler – blant annet at metoden er målbar. – Metodikken har blitt forsket mye på, og resultatene er gode. ART er et komplekst og sammenning – aRt – først demonstrerer vi et eksempel før ungdommene må gjennomføre dette selv, beskriver hovland. – kanskje må vi fortelle dem som skal spille at det kan være lurt å være strategisk. du kommer inn døra, sparker av deg skoene og vil ha hjelp til leksene. er det for eksempel lurt å spørre en voksen om hjelp når han står midt i middagslagingen? når passer det å be om hjelp? skyter andersen inn. Alle får prøve seg – etter en demonstrasjon spør vi hvem som først vil rollespille. Guttene er ofte enklest å be, forteller hovland. medtreneren tar med seg to ungdommer på gangen og lager en situasjon og et rollespill som skal gjennomføres for gruppa. etter rollespillet får de tilbakemeldinger fra de andre ungdommene. – de som ser på, har fått i oppgave å følge med om alle Janicke hovland og Jan Åke andersen fikk gjenåpnet en ungdomsklubb parallelt med innføring av aRt-programmet. satt program, men til hjelp har vi manualer der vi kan lage et program til enhver spesiell problematikk, og til en særskilt målgruppe. – Vi opplevde helt klart at lærerne begynte å vise ungdommene en helt annen respekt. Også de voksne lærte noe. De var nok litt forutinntatt når de gikk inn til timene. De forventet styr, og klarte ikke å motivere seg til å yte for alle. På en liten skole med et lite miljø er det få andre briller som ser hva som utvikler seg. Man går seg lett fast i et mønster. Det er nok mange fordeler på en liten skole, men det kan altså oppstå ulemper som i dette tilfellet. Når vi gikk inn for å hjelpe, var det en forutsetning at vi fikk bruke ART som metode. Fordi vi vet at det gir effekt, avslutter miljøterapeut Jan Åke Andersen ved Røvika Ungdomssenter. trinnene i øvelsen er brukt. hvordan har man brukt stemmen? hva med blikkontakten? er du sint eller høres du aggressiv ut? Spør du på en Ok måte? hovland lar alle få prøve seg. ideelt er det seks personer med på en time. etter som skuldrene senkes, synes de fleste det er artig å være med. Mestring – Gjennom treningen på ferdighetene skal man i det daglige kunne beherske og klare å gjennomføre den konkrete oppskriften. i tillegg bør det være forsterkere i skolen som hjelper deg til å mestre disse situasjonene, og som kan være med å løfte dette opp ved å gi positiv respons på at man faktisk er flink til å be om hjelp. dessverre har vi ikke hatt ressurser til å trekke skolen mer aktivt inn i dette, avrunder miljøterapeut Janicke hovland aRT i norge < du kan utdanne deg til autorisert art-trener ved diakonhjemmets høgskole rogaland. mer informasjon finner du på www.diakonhjemmeths.no. < eksempel på aktuell litteratur: Gundersen, k. & Svartdal, f. (2006). aggression replacement training in norway. fra avmakt til handlekraft 2  temahefte-11