mot rus, men samtidig er de velkomne til ungdomsteamet i tredje. Så slik sett har vi alltid døra på gløtt. – Hva med dem som bare er ute etter bråk? – Det er ikke noe stort problem hos oss. Det er veldig sjelden noen kommer for å lage bråk, sier Skalleberg. Dårlige forbilder De ansatte på Riverside vil på ingen måte skjønnmale miljøet rundt Akerselvas nedre del. – Vi ser at det foregår mye negativt, men vi ser også mye av det som ligger bak, at mange ikke har ressurser til å ta valg som andre unge ville gjort. Det er mye fattigdom, og mange vokser opp i et negativt miljø preget av rus, psykiatri og kriminalitet, forteller Carl Thomas Skalleberg og fortsetter: – Det kan være vanskelig å motivere en 17-åring for å gå med avisen for 5000 kroner i måneden når han ser at andre tjener det mangedobbelte på kriminell virksomhet. Slikt kan være frustrerende. Vi driver holdningsskapende arbeid, og det gir ikke nødvendigvis umiddelbare resultater. Men kanskje kan det vi gjør medvirke til at ungdommene om ti år gjør valg som gir dem et bedre liv, uttaler Skalleberg. Suksesshistorier Heldigvis behøver ikke de Riverside-ansatte grave dypt i hukommelsen for å finne suksesshistoriene: – En periode hadde vi en 16-årig gutt som hang mye rundt huset her. Han solgte dop og var ofte rusa. Innimellom stakk han innom på huset for å spille sjakk, og vi snakket mye sammen, men så ble han borte. To år seinere dukket han plutselig opp en dag og lurte på om noen ville bli med på en omgang sjakk. Han hadde «ditcha» det gamle livet sitt og var godt i gang med utdanningen. Det er når slikt skjer at jeg kjenner hvorfor jeg jobber her, sier Jan Richard Svendsen. Et grunnleggende prinsipp på Riverside er at alle har muligheter. – De som kommer hit, kommer på eget initiativ, og vi ser at mange går gjennom en prosess. Fra å være skeptiske, blir de trygge på hvem vi er og hva vi kan tilby. Vi skal være fleksible, og være her den dagen de trenger hjelp. Uansett hvor mange ganger de har sagt nei til oss tidligere, kan de komme tilbake den dagen de vil endre livet sitt. Slik sett prøver vi å være en motvekt mot andre tjenester som stiller krav for at de unge skal komme tilbake, sier Carl Thomas Skalleberg. – Vår jobb er å bevisstgjøre ungdom i de valgene de tar, og motivere dem for noe annet. Har de lyst til å henge på gata, er det ikke så mye vi kan gjøre, men hvis ungdommen vil det selv, så finner vi alltid en løsning. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har gitt opp en ungdom som selv ønsket en forandring. ETisk DiLEMMa når skal du si stopp? du jobber i en fritidsklubb, og i perioder har en guttegjeng gjort jobben din både slitsom og vanskelig. de har en tøff og utfordrende stil, og dominerer ofte hele klubben. et par ganger har det vært tilløp til håndgemeng, men guttene insiterer på at de bare har lekeslåss. flere av guttene har en vanskelig hjemmesituasjon, med foreldre som sliter med både alkohol og psykiske problemer, og du vet at de virkelig trenger klubben som et positivt tilholdssted. Samtidig legger du merke til at en del av de andre klubbgjengerne, og de du gjerne vil ha der som gode forbilder, trekker seg unna når guttegjengen dukker opp. hvordan kan du ivareta både ”verstingene” og de gode forbildene? fra avmakt til handlekraft 1  temahefte-11