FOrNøyD: rektor Nora Henden Stegane synes det er overraskende at ikke flere skoler forsøker seg med lignende opplegg. opprettede tilbudet, valgte Kringlebotn å fortsette. For å få det til, var de avhengige av å få med seg lærerne på laget. Nå bruker lærerne en time i uka til å hjelpe til på SFO. Dette er nødvendig for å videreføre opplegget som gir mer tid til møter, teamarbeid og forberedelse av undervisningen. – Dette er en god ordning både for personalet og for elevene, sier Lilleheie. Mopp og matpause Trine Lise Grindevoll og Jorunn Havsgård jobber begge i kombinerte stillinger som renholdere og SFO-assistenter. Arbeidsdagen deres starter klokken seks om morgenen. Da vasker de ganger, klasserom, toaletter og kontorer før de tar lunsjpause. Etter lunsj klokken 11 settes mopp og kluter tilbake i skapene, og renholderne blir til SFO-assistenter som går inn i klasserommene for å være sammen med barna mens de spiser. Ofte er høytlesning på programmet. – Man får en pust i bakken. Jobben blir mye mer variert, slik at det blir lettere å holde ut til arbeidsdagens slutt. Ikke minst kommer vi inn på barna på en helt annen måte enn når vi kun er der for å vaske utenom skoletid, sier Grindevoll. – Dessuten får ungene respekt for det du sier, skyter Havsgård inn. Målsettinger for Kringlebotn-prosjektet: 1. Få til en bedre og mer helhetlig personalpolitikk. 2. Sikre god kvalitet på elevenes tilbud sosialt og faglig. 3. Bedre ivareta foreldrenes behov for tilsyn av barna. – Når barna kjenner den som vasker, er det ikke like enkelt å la skolesakene ligge og slenge, eller kaste papir på gulvet. Det er grådig viktig å snakke med ungene, understreker hun. Renholdere – og oppdragere Både Grindevoll og Havsgård har hatt vanlige renholdsjobber før – og savner det ikke i det hele tatt. – Nå har vi mulighet til å ta tak i det som kan bli bedre. Hvis man aldri ser hverandre, må beskjedene nødvendigvis gå igjennom flere ledd. Og det har ikke like stor gjennomslagskraft på ungene at læreren gir beskjed om at «vaskedamen sier», som når vi kan si fra idet ungene er midt i situasjonen, sier Grindevoll. De kombinerte stillingene virker også positivt inn på arbeidsmiljøet. – Med et sånt system er vi nødt til å sosialisere mer for å få en felles forståelse av skolehverdagen, sier Stegane. Det innebærer blant annet at Kringlebotn ikke har «lærerrom», men «personalrom», og at alle blir invitert med på studieturer. – Det beste er at alle vi ansatte kan samarbeide for å gjøre det beste for elevene, sier Havsgård. Hvorfor ikke flere? Rektor Nora Henden Stegane synes det er overraskende at ikke flere skoler forsøker seg på lignende ordninger. – Det opplegget vi har her, ligger jo veldig tett opp til den heldagsskolemodellen ledende politikere sier de vil ha gjennomført, sier hun. Henden Stegane venter nå på at tilskuddet skal komme tilbake, slik at de kan ansette flere assistenter, og dermed gi et bedre tilbud til barna. – Det er så mange fordeler med dette! Vi har oppfylt ønskene om at alle barn skal ha en times fysisk aktivitet hver dag. I tillegg gjør opplegget at barna mister minimalt med undervisningstid, fordi det er SFO-assistenter som passer på ungene mens de spiser. På de fleste andre skoler må lærerne bruke verdifull undervisningstid på å spise sammen med klassen, sier hun, og får støtte av Lilleheie, som føyer til at også barna nyter godt av å ha lengre tid på å innta formiddagsmaten. – Bra for de som sliter Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, uttalte til Fagbladet i november at heldagsskolen kan være en ulempe for de av barna som mistrives i skolen. Når barn opplever liten grad av mestring og sliter sosialt, vil de få det 8 KAMPEN FOR HELTID temahefte-12