FOrNøyD: rektor Nora
Henden Stegane synes det
er overraskende at ikke
flere skoler forsøker seg
med lignende opplegg.
opprettede tilbudet, valgte Kringlebotn å fortsette.
For å få det til, var de avhengige av å få med seg
lærerne på laget. Nå bruker lærerne en time i uka
til å hjelpe til på SFO. Dette er nødvendig for å
videreføre opplegget som gir mer tid til møter,
teamarbeid og forberedelse av undervisningen.
– Dette er en god ordning både for personalet
og for elevene, sier Lilleheie.
Mopp og matpause
Trine Lise Grindevoll og Jorunn Havsgård jobber
begge i kombinerte stillinger som renholdere og
SFO-assistenter. Arbeidsdagen deres starter
klokken seks om morgenen. Da vasker de ganger,
klasserom, toaletter og kontorer før de tar lunsjpause.
Etter lunsj klokken 11 settes mopp og kluter
tilbake i skapene, og renholderne blir til SFO-assistenter
som går inn i klasserommene for å være
sammen med barna mens de spiser. Ofte er høytlesning
på programmet.
– Man får en pust i bakken. Jobben blir mye
mer variert, slik at det blir lettere å holde ut til
arbeidsdagens slutt. Ikke minst kommer vi inn på
barna på en helt annen måte enn når vi kun er der
for å vaske utenom skoletid, sier Grindevoll.
– Dessuten får ungene respekt for det du sier,
skyter Havsgård inn.
Målsettinger for Kringlebotn-prosjektet:
1. Få til en bedre og mer helhetlig personalpolitikk.
2. Sikre god kvalitet på elevenes tilbud sosialt og faglig.
3. Bedre ivareta foreldrenes behov for tilsyn av barna.
– Når barna kjenner den som vasker, er det
ikke like enkelt å la skolesakene ligge og slenge,
eller kaste papir på gulvet. Det er grådig viktig å
snakke med ungene, understreker hun.
Renholdere – og oppdragere
Både Grindevoll og Havsgård har hatt vanlige renholdsjobber
før – og savner det ikke i det hele tatt.
– Nå har vi mulighet til å ta tak i det som kan
bli bedre. Hvis man aldri ser hverandre, må beskjedene
nødvendigvis gå igjennom flere ledd. Og
det har ikke like stor gjennomslagskraft på ungene
at læreren gir beskjed om at «vaskedamen
sier», som når vi kan si fra idet ungene er midt i
situasjonen, sier Grindevoll.
De kombinerte stillingene virker også positivt
inn på arbeidsmiljøet.
– Med et sånt system er vi nødt til å sosialisere
mer for å få en felles forståelse av skolehverdagen,
sier Stegane. Det innebærer blant annet at Kringlebotn
ikke har «lærerrom», men «personalrom»,
og at alle blir invitert med på studieturer.
– Det beste er at alle vi ansatte kan samarbeide
for å gjøre det beste for elevene, sier Havsgård.
Hvorfor ikke flere?
Rektor Nora Henden Stegane synes det er overraskende
at ikke flere skoler forsøker seg på
lignende ordninger.
– Det opplegget vi har her, ligger jo veldig tett
opp til den heldagsskolemodellen ledende politikere
sier de vil ha gjennomført, sier hun.
Henden Stegane venter nå på at tilskuddet skal
komme tilbake, slik at de kan ansette flere assistenter,
og dermed gi et bedre tilbud til barna.
– Det er så mange fordeler med dette! Vi har
oppfylt ønskene om at alle barn skal ha en times
fysisk aktivitet hver dag. I tillegg gjør opplegget at
barna mister minimalt med undervisningstid,
fordi det er SFO-assistenter som passer på ungene
mens de spiser. På de fleste andre skoler må
lærerne bruke verdifull undervisningstid på å
spise sammen med klassen, sier hun, og får støtte
av Lilleheie, som føyer til at også barna nyter godt
av å ha lengre tid på å innta formiddagsmaten.
– Bra for de som sliter
Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark,
Thomas Nordahl, uttalte til Fagbladet i november
at heldagsskolen kan være en ulempe for de av
barna som mistrives i skolen. Når barn opplever
liten grad av mestring og sliter sosialt, vil de få det
8 KAMPEN FOR HELTID
temahefte-12