AKTUELL VITEN NiNa amble tid To år senere blir hun gravid. Fordi hun er alene, og nå skal bli eneforsørger med ansvar for et barn, bestemmer hun seg for å flytte tilbake til Nord-Norge for å komme nærmere sin familie. Hun kjøper leilighet nordpå, men jobber ut graviditetstida i Oslo. Hun reiser nordpå like før fødselen, og tar permisjonstida der. Alt ser ut til å gå bra – helt til hun skal begynne å se seg om etter ny jobb. I kommunen hun har bosatt seg i, er det ledig en 20 prosent fast stilling og i nabokommunene er ikke mulighetene bedre. I en alder av 30 år må hun bite i det sure eplet, selge den nye leiligheten, og flytte hjem til mor og far. Forsørgelsen av henne selv og den lille familien er basert på en 20 prosent stilling – og ekstravakter. Hun har ingen muligheter for å få lån. Fire år senere er hun oppe i 43 prosent fast stil ling. Hun bor fortsatt hjemme, og klarer å få nok vakter slik at hun på sett og vis har den arbeidsmengden hun ønsker. Men det innebærer at mobilen er med over alt – også på do. Et øyeblikks fravær, å ikke rekke en telefon med forespørsel om ekstravakt, betyr at henvendelsen går til neste kvinne på lista. Det vet hun. Og ekstravaktene kommer gjerne i siste liten. Ofte må hun bryte avtaler med datteren og med andre. Ikke sjelden gjelder ekstravaktene kvelds- og helgearbeid. Hvis progresjonen i stillingsstørrelse forsetter i samme tempo som hittil, har hun beregnet at hun vil få full stilling i en alder av 45 år. Det er hjelpepleier hun vil være. Må hun likevel se seg om etter annet arbeid? tidsarbeidsløs eller bare dårlig organisert? Mørketall Den strenge vurderingen som gjøres i Norge gjør at en kan anta at denne gruppen skjuler mørketall. Dette gjelder spesielt i distriktene, hvor oversikten over arbeidsmuligheter er gjennomsiktige, slik eksemplet over illustrerer. Hvorfor skal man registrere seg når alle vet at det ikke finnes arbeid? Å registrere seg som deltidsarbeidsløs er også i seg selv en barriere som kan hindre at folk banker på døra til Nav-kontoret. I tilegg er det et faktum at mange har ønsket eller nesten ønsket arbeidsmengde når de legger sin lille faste stilling sammen med det de faktisk jobber ved å påta seg ekstravakter. I et stramt arbeidsmarked som i dag, er det ikke arbeidsmengden som er hovedproblemet, men det at en så stor del av arbeidstida og fritida planlegges på så kort varsel og faller på ubekvemme tider. Vår hjelpepleier i eksemplet over, jobber i praksis annenhver helg. Turnustrollet I dag er det enighet om at uønsket deltid i kommunal sektor, i stor grad knyttes til behovet for å ha små stilinger. Enten for å få turnusen til å gå opp, eller fordi oppgaveflyten eksempelvis i skolefritidsordningen (SFO) og boliger for unge (BU), rett og slett ikke krever større stillinger. Små stillinger i turnus skaper såkalt strukturell undersysselsetting. Arbeidet finnes, men turnusordningene gjør at små stillinger ikke kan kombineres. De kolliderer med hverandre i tid og i krav til hvile. Det antas at 80 pro- sent av undersysselsettingen i disse sektorene skyldes små stillinger som kolliderer med hverandre eller avtaleverket (såkalt «turnuskræsj»). Puslespillet av arbeidstid, antall timer og vakter, turnusrytmen og kravene til hvile, har blitt betegnet som «turnustrollet »: uforutsigbart og farlig, med mulighet for å sprekke. økning i ufrivillig deltid Dagens arbeidsmarked regnes som stramt. Det betyr at det er større arbeidsmengde enn det finnes tilgjengelig arbeidskraft. Men likevel øker antallet undersysselsatte jevnt og trutt, fra 97 000 registrerte i 4. kvartal 2005, til 110 000 i samme kvartal 2007 (tall fra SSB). 80 prosent av disse er kvinner. Nina Amble er seniorforsker og organisasjonspsykolog ved Arbeidsforknings- instituttet (AFI). KAMPEN FOR HELTID 11  temahefte-12