AKTUELL VITEN
NiNa amble
Uten ekstra ressurser
Balansegangen mellom hvor godt en kan organisere
vikarbanken for å holde på folk i den, uten å
bruke mer midler enn det som ligger i summen
av vakansene og overtids- og mertidsbruk, krever
is i magen fra økonomi- og budsjettansvarlig. Det
er lett å ta i for lite, slik Nissedal opplevde i første
omgang. Da vil folk raskt videre.
På den andre siden kan banken bli «for dårlig
», slik at folk først og fremst vil videre inn i fast
turnus. Den kan også bli for dyr.
Det er denne balansegangen Nissedal har
prøvd ut: Først gjennom den første vikarbanken
for sykehjemmet i 1999, så gjennom utvidelsen i
2000, deretter gjennom arbeidet med nok en
videre utvidelse fra bare pleie- og omsorgssektoren
til hele kommunen i 2004. Kommunen
ønsker nå å opprette en tverrfaglig ressursbank.
Fra vikarbank til ressursbank
Da KS sammen med tariffpartene i 2004 startet et
nasjonalt forsknings- og utviklingsprosjekt:
«Virkemidler som kan bidra til å redusere uønsket
deltid», i kommunal sektor, var Nissedal en av de
første kommunene som meldte seg på. De benyttet
prosjektperioden fra mars 2004 – mars 2005 til
å opprette en ressursgruppe. Denne bestod av
kommunalsjef, personalkonsulent i kommunen,
enhetsleder i omsorg, enhetsleder i oppvekst,
førstesekretær i fellestjenesten og hovedtillitsvalgt
i Fagforbundet. Disse hadde som mandat å utarbeide
modell og retningslinjer for vikarbanken.
I prosjektperioden gjennomførte kommunen
blant annet en omfattende kartlegging som ga
oversikt over alle 129,3 årsverk i kommunalt tilsatte
stillinger, og de 186 fast ansatte og vikarer.
Ressursbanken ble etablert gjennom et kommunestyrevedtak
fra desember 2004. Der heter
det at ressursbanken skal prioritere:
1) Å gi et tilbud til de som allerede er i fast stilling
i kommunene,
2) Gi ansatte en lønn å leve av
3) Heve små stillinger til 70 prosent stilling
4) Deretter heve 70 prosent stillinger til 100
prosent.
Ressursbanken gir større spillerom for å kombinere
stillinger. En liten stillingsandel i sykehjemmet
kan for eksempel kombineres med en liten
stilling i barnehage. Det skal være mulig å kombinere
arbeid i omsorgssenteret, resepsjonen på rådhuset,
barnehagen, som skoleassistent eller i SFO
og renhold. Det er enhet for omsorg, helse/sosial,
teknisk drift og oppvekst som legger stillinger i
ressursbanken.
Friske midler
I 2004 ble vikarbanken tilført omtrent 105 000 kroner
i friske midler – disse ble bl.a. brukt til opplæring
av nyansatte i ressursbanken i et tre-dagers
kvalifiseringsprogram. Modellen for ressursbanken
i Nissedal gir de ansatte et primærarbeidssted.
Gjennom tre-dagers programmet skal de
være kvalifisert til å vikariere i ulike stillinger.
I etterpåklokskapens klare lys, kunne dere
gjort noe annerledes og bedre?
I ressursgruppa for vikarbanken er det enighet
om at den ikke har løst problematikken knyttet til
uønsket deltid i kommunene. Selv om ressursbanken
har gjort det lettere å kombinere stillinger, har
den først og fremst fungert slik vikarbanken
gjorde før: som en mulighet til å tilby folk en
gjerne vil beholde, en ønsket stillingstørrelse
mens de venter på noe fast.
Økt kompetanse
Gjennom arbeidet med vikar- og ressursbanken,
har enhetsleder i omsorg fått ny kompetanse i
økonomistyring som gjør henne bedre rustet til
kjenne rammene av gjeldende budsjettregime.
Ressursgruppa ser også tydelig at de gjennom
arbeidet fra 1998 til 2007 har opparbeidet seg en
betydelig kompetanse i forhold til uønsket deltid,
turnusordninger og økonomi, som gjør at de i dag
har en klar forestilling om hvordan problemet kan
og må løses.
Helt ny arbeidstidsordning
I en tidligere fase har ressursgruppa sammen med
enhetsleder for omsorgsenteret, ønsket å drøfte
helt ny arbeidstidsordning for alle de ansatte. Den
gangen ble det avvist, men i dag føler ressursgruppa
at de har prosesserfaring som gjør at de
igjen vil ta opp og arbeide med problemstillingen.
KAMPEN FOR HELTID 19
temahefte-12