AKTUELL VITEN NiNa amble Uten ekstra ressurser Balansegangen mellom hvor godt en kan organisere vikarbanken for å holde på folk i den, uten å bruke mer midler enn det som ligger i summen av vakansene og overtids- og mertidsbruk, krever is i magen fra økonomi- og budsjettansvarlig. Det er lett å ta i for lite, slik Nissedal opplevde i første omgang. Da vil folk raskt videre. På den andre siden kan banken bli «for dårlig », slik at folk først og fremst vil videre inn i fast turnus. Den kan også bli for dyr. Det er denne balansegangen Nissedal har prøvd ut: Først gjennom den første vikarbanken for sykehjemmet i 1999, så gjennom utvidelsen i 2000, deretter gjennom arbeidet med nok en videre utvidelse fra bare pleie- og omsorgssektoren til hele kommunen i 2004. Kommunen ønsker nå å opprette en tverrfaglig ressursbank. Fra vikarbank til ressursbank Da KS sammen med tariffpartene i 2004 startet et nasjonalt forsknings- og utviklingsprosjekt: «Virkemidler som kan bidra til å redusere uønsket deltid», i kommunal sektor, var Nissedal en av de første kommunene som meldte seg på. De benyttet prosjektperioden fra mars 2004 – mars 2005 til å opprette en ressursgruppe. Denne bestod av kommunalsjef, personalkonsulent i kommunen, enhetsleder i omsorg, enhetsleder i oppvekst, førstesekretær i fellestjenesten og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Disse hadde som mandat å utarbeide modell og retningslinjer for vikarbanken. I prosjektperioden gjennomførte kommunen blant annet en omfattende kartlegging som ga oversikt over alle 129,3 årsverk i kommunalt tilsatte stillinger, og de 186 fast ansatte og vikarer. Ressursbanken ble etablert gjennom et kommunestyrevedtak fra desember 2004. Der heter det at ressursbanken skal prioritere: 1) Å gi et tilbud til de som allerede er i fast stilling i kommunene, 2) Gi ansatte en lønn å leve av 3) Heve små stillinger til 70 prosent stilling 4) Deretter heve 70 prosent stillinger til 100 prosent. Ressursbanken gir større spillerom for å kombinere stillinger. En liten stillingsandel i sykehjemmet kan for eksempel kombineres med en liten stilling i barnehage. Det skal være mulig å kombinere arbeid i omsorgssenteret, resepsjonen på rådhuset, barnehagen, som skoleassistent eller i SFO og renhold. Det er enhet for omsorg, helse/sosial, teknisk drift og oppvekst som legger stillinger i ressursbanken. Friske midler I 2004 ble vikarbanken tilført omtrent 105 000 kroner i friske midler – disse ble bl.a. brukt til opplæring av nyansatte i ressursbanken i et tre-dagers kvalifiseringsprogram. Modellen for ressursbanken i Nissedal gir de ansatte et primærarbeidssted. Gjennom tre-dagers programmet skal de være kvalifisert til å vikariere i ulike stillinger. I etterpåklokskapens klare lys, kunne dere gjort noe annerledes og bedre? I ressursgruppa for vikarbanken er det enighet om at den ikke har løst problematikken knyttet til uønsket deltid i kommunene. Selv om ressursbanken har gjort det lettere å kombinere stillinger, har den først og fremst fungert slik vikarbanken gjorde før: som en mulighet til å tilby folk en gjerne vil beholde, en ønsket stillingstørrelse mens de venter på noe fast. Økt kompetanse Gjennom arbeidet med vikar- og ressursbanken, har enhetsleder i omsorg fått ny kompetanse i økonomistyring som gjør henne bedre rustet til kjenne rammene av gjeldende budsjettregime. Ressursgruppa ser også tydelig at de gjennom arbeidet fra 1998 til 2007 har opparbeidet seg en betydelig kompetanse i forhold til uønsket deltid, turnusordninger og økonomi, som gjør at de i dag har en klar forestilling om hvordan problemet kan og må løses. Helt ny arbeidstidsordning I en tidligere fase har ressursgruppa sammen med enhetsleder for omsorgsenteret, ønsket å drøfte helt ny arbeidstidsordning for alle de ansatte. Den gangen ble det avvist, men i dag føler ressursgruppa at de har prosesserfaring som gjør at de igjen vil ta opp og arbeide med problemstillingen. KAMPEN FOR HELTID 19  temahefte-12