Lønnsom kvalitetsheving Skal en lykkes i arbeidet med å redusere uønsket deltid, må en få til et samspill mellom politiske vedtak om å gjøre noe, tilføring av friske midler, og finne fram til og legge til rette for ressurspersoner og ildsjeler som kan drive fram arbeidet. Tekst: NINA AMbLE, Arbeidsforskningsinstituttet as, Oslo Uavhengig av hvilken arbeidstidsmodell som er valgt, viser eksemplene Harstad, Nissedal og Kristiansand at arbeidet med å redusere uønsket deltid handler om prosesskompetanse. Disse kommunene har utviklet denne kompetansen, uavhengig av hvor vellykket resultatet ble i det enkelte prosjekt. At veien blir til mens du går, ser ut til å være det som skjer i praksis. Og den største bøygen er å begynne. Privat uførhet eller slitenhet Uønsket deltid i turnus slik det er i dag, handler først og fremst om små stillinger som er nødvendig for at en vanlig seksukers skjematurnus skal gå opp. De små stillingene det er snakk om blir utgangspunktet for uønsket deltid fordi den som har stillingen egentlig ønsker mer arbeid. Samtidig er det alltids behov for ekstravakter på grunn av løpende fravær. En arbeidstaker i en liten stilling tar derfor ekstravakter, samtidig som hun jobber parallelt med arbeidstakere som har ønsket fast tid i turnus. Det er naturlig at det utvikler seg et ønske om å komme over i en fast stilling i turnus etter hvert. For veldig mange betyr det 80–100 prosent stilling. Imidlertid er det ikke tvil om at mange ønsker om høy deltid eller litt redusert tid egentlig er privatisert uførhet, slitenhet og sykdom. Derfor kan det vær riktig å spørre: ønsket eller ønsket, fru Blom? Må ikke bli utslitt Litt avhengig av tyngden på tjenesten, helsa og arbeidstidsordningen i seg selv, kan det variere hvor lett eller tungt det er å gå full tid i turnus. Småstilling i turnus pluss ekstravakter som til sammen tilsvarer en full stilling, er antakelig den mest ufordelaktige og slitsomme av alle arbeidstidsordninger. Derfor blir det viktig å lage arbeids tidsordninger som ikke innebærer små stillinger – slik de har gjort i Harstad. Ulempen er at en må belage seg på noe mer søndagsarbeid. Attraktivt? I teorien er det også mulig å tenke seg muligheten for å fokusere på at småstillinger bare skal gå til folk som virkelig ønsker seg små stillinger. Men fordi tjenesten omfatter mennesker, er dette noe annet enn å kjøre trikk hver tredje helg. I Kristiansand viste nettopp hensynet til kontinuitet tjenestene, at dette ikke ble mulig: studentstillingene fungerte ikke. Kanskje er det slik at dagens studenter også vil ha fri i helgen? I Nissedal har en forsøkt vikar-/ressursbank, som har vist seg å bli et springbrett inn i de faste stillingene. Denne funksjonen kan være viktig nok fordi en tross alt holder på folk, men er ikke optimal. Og en kan spørre hvordan vikarbanken måtte organiseres for at de som jobber i den heller vil være der, enn å gå i ordinær turnus? Kanskje kan det være snakk om penger eller sekstimersdag? Mulighetene burde finnes. Grunnbemanning og kvalitet I Kristiansand har grunnbemanningen økt, og man har målrettet tjenesten ved å satse på dem som vil ha fulle stillinger. Både for arbeidsgiver og pasienter er dette opplagt en god løsning. I prinsippet berører ikke ordningen de små stillingene. Samtidig er det mulig at systemet får litt slakk når grunnbemanningen øker. For når «overskuddet» i systemet blir større, kan det gi konsekvenser vi ikke ser. Fraværet går ned, behovet for ekstrahjelp likeså, og slik frigjøres det arbeidskraft til nye hele stillinger. KAMPEN FOR HELTID 23  temahefte-12