••••••••••••••••••••••••••••••••••••••\ – Jeg har alltid vært for størst mulig grad av åpenhet, og færrest mulig tabuer. Medarbeiderne skal ha lov til å kjefte på sjefen sin, sier Roar Hammerstad. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••< – Økonomi og bunnlinje er en for snever og begrenset måte å tenke lederansvar på, mener Roar Hammerstad, tidligere rådmann, nå spesialrådgiver i Hole kommune med oppgaver knyttet til samfunnsutvikling. I undersøkelser for ansatte skårer Hole svært høyt på trivsel. Også innbyggerne liker kommunen sin langt bedre enn landsgjennomsnittet, skal en tro studier blant innbyggerne. Ex-rådmannen er ikke finere enn at han gjerne tar i et tak, om det skulle være krise på en avdeling. – Lille Hole kommune har ingen konsernledelse. Derfor kan vi ikke være så rigide, men må trå til med hjelp, om noen skulle trenge det. Den vanskelige samtalen Ledelse handler om å få ting til å skje sammen med andre. Ledere og arbeidskolleger er rammene. Utfordringen er å få kommunikasjonen mellom disse til å fungere. – Som toppleder er en av de viktigste utfordringene å bygge ens tillit, respekt og trygghet blant de andre lederne. Skal samarbeidet fungere godt, er dette nødvendig forutsetninger. Vi har derfor tatt opp som et tema ”den vanskelige samtalen”. Jeg har alltid vært tilhenger av mest mulig åpenhet og færrest mulig tabuer. Det skal ikke være noen forbudte områder, mener Hammerstad. Gårsdagens lederstil tok utgangspunkt i sjefens rangorden. Med utgangspunkt i denne avkrevde lederen respekt. En slik måte å lede på står veldig langt fra Hammerstads tenkning. Maksimal delegering – At folk ønsker å gjøre en god jobb, tar jeg som et utgangspunkt. Medarbeidere jeg har hatt, har alltid ønsket å påvirke flest mulig sider ved jobben de har. tilhenger av maksimal delegering. Det gir maksimalt handlingsrom for den som har ansvaret for å gjennomføre en jobb. – Mange ganger ville jeg nok løst en oppgave annerledes, men det er mindre viktig. Resultatet er viktigst. Veien til målet får medlederen finne ut selv. Hvis jeg skulle pådyttet andre mine løsninger, ville jeg skape et lavere engasjement hos den som blir styrt. Det eneste jeg har sansen for, er at det innenfor enkelte områder må være velfungerende rutiner. Hammerstad har fått mange positive tilbakemeldinger på grunn av styringsmetodikken. Han avviser at det er snakk om noen ansvarsfraskrivelse. – Folk skal alltid vite at jeg er der, og at de kan snakke med meg. De vet også at jeg står opp for dem overfor politikere og media. Mot tvangstrøyer Hammerstad liker ikke å pålegge arbeidskollegene begrensninger. Frihet gir større eierskap til problemløsningen, mener ex-rådmannen. – Jeg har opplevd i stort monn at folk som ikke får tøyler, utvikler seg. Tvangstrøyer hindrer folk i å være kreative, i å vokse og i å blomstre. Folk er selvsagt ulikt utstyrt i forhold til kreativitet, men kreative mennesker lider og blir syke når de får begrenset handlingsfriheten. Av og til får topplederen kritikk for ikke å ha styring på en ansatt. – Da sier jeg nei, det gjelder å være varsom med å styre folk. Hvis noen får mye oppmerksomhet, er det alltid noen som vil dra personen ned på bakken. Janteloven finnes i godt monn i små bygder. Slektskap og vennskap kan få folk til å reagere umotivert. Aktiv overfor media I den daglige lederutøvelsen er Hammerstad – Det eneste jeg krever, er at jeg skal være infor + ••••••••••••••••••••••••••••<  temahefte-13