En ting som skiller dyktige ledere fra mindre dyktige ledere,
er hvordan de forholder seg til motsetninger,
dilemmaer og paradokser.
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
••••••••••••••••••••••••••••••••
••••••••••••••••••••••••••••
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••$
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••$
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••%
Før var lederen den som fortalte hva som skulle
gjøres og gjerne den som hadde alle svarene, det vi
i dag gjerne betegner som ordre- og kontrolledelse.
Skal man derimot lykkes i den nye arbeidsgiverrollen,
så må vi erkjenne at ingen leder vet alle
svarene. Lederen har kanskje en visjon, men løsningene
på hvordan en skal møte de konkrete utfordringer,
må komme fra de som er nærmest
problemet. Mens medarbeiderne jobber med detaljene
for løsning og implementering, vil lederen
fungere som coach, lærer og fasilitator. Det krever
at man forandrer måten man definerer ledelse på,
og du må forandre måten du leder din organisasjon.
Den kloke leder ser kunnskap og handling
som en enhet, kommunikasjon som adferd og empati
som en prosess.
Til syvende og sist kan vi koke dette ned til
kombinasjonene av: ”sunn fornuft, god folkeskikk
og sunt bondevett”, kjente og kjære begrep som de
aller fleste av oss har et forhold til. For det er jo
også dette mange av de ulike ledelsesteorier bygger
på, om enn i en tildels komplisert fagterminologi.
Det vi egentlig snakker om, er å være oss bevisst
vår rolle som leder, muligheter og begrensninger,
ha nødvendig selvinnsikt og ha en grunnleggende
oppfatning av at vi kun når organisasjonens
og egne mål gjennom våre medarbeidere.
Coachende lederstil
Etter hvert har vi sett at tradisjonell ordre- og kontrolledelse
blir erstattet av en coachende lederstil.
Morten Emil Berg har i sin bok ”Coaching – å
hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes” (Universitetsforlaget
2006) definert coaching som ӌ
utfordre og støtte et individ eller et team til å utvikle
sin tenke-, være- og læremåte, samt sine gode
følelser, for å nå viktige personlige og/organisasjonsmessige
mål.” I en slik organisasjonskultur
utfordres både leder og medarbeider til sammen å
skape de gode resultatene, og organisasjonen blir
et verdiverksted, med mulighet for læring og utvikling.
Bevisstgjøring av leder (ledelse/selvinnsikt)
og medarbeider (selvledelse) er stikkord.
Lederferdigheter
I en studie av nærmere 200 stillinger i ulike internasjonale
selskaper forsøkte Goleman (1998) å
identifisere hvilke lederferdigheter som fører til
gode resultat. Ferdighetene ble inndelt i tre kategorier:
••
••••••••••••••••••••••
••••••••••••••••••••••••
••••••
••••••••••••••••
••••••tighet
innen regnskap og planlegging.
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
tenkning.
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
å forstå og påvirke deg selv og andre.
Det viste seg at emosjonell intelligens var dobbelt
så viktig som de to andre ferdigheter, og dette
gjaldt på alle stillingsnivåer. I tillegg viste undersøkelsen
at EQ spiller en stadig større rolle i det
••••••••••••••
••••••••••••••••••••••••••••••••••
••••••••••••••••••
••••
••••••••••••••••••••••
ferdigheter er nødvendig for godt lederskap og ef
••••••••••••••••••••••••••••••••••<
temahefte-13