••••••••••••••••••••••••E ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••e Selv bedrifter på 1800-tallet hadde en personalpolitikk. Men det var før begrepet eksisterte. I dag er personalledelse et være eller ikke være. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••E – Samtlige organisasjoner som ansetter mennesker, har en eller annen form for personalpolitikk i den forstand at de har en praksis når det gjelder å behandle og anvende sine menneskelige ressurser. Men det er ikke alle som har formulert en personalpolitikk, en politikk som gjerne finnes i skriftlig form og er gjort tilgjengelig for alle ansatte, sier professor Odd Nordhaug ved Norges Handelshøyskole. Først etter 2. verdenskrig fikk vi en utvikling av personalforvaltning i bedriftene, som senere førte til en uttalt og formulert personalpolitikk. Før 1940 var det kun to bedrifter med personalsjef i Norge. I 1950 var tallet fremdeles kun femti. Vil virke attraktiv – Hensikten med å utforme en personalpolitikk kan være mangesidig. For det første kan formålet være at ledelsen vil formidle sitt syn på de ansattes plass i organisasjonen. For det andre kan meningen være å skape økt engasjement og tilhørighet ved å utmeisle et felles verdigrunnlag, en plattform de fleste ansatte kan stå på. Slike overordnede retningslinjer kan virke veiledende i forhold til det daglige arbeid, særlig blant ledere. Et tredje mål handler om å standardisere viktige deler av den løpende ledelsen av menneskelige ressurser. For eksempel gjelder det på områder som avlønning, likestilling, regulering av ansattes tilgang til kompetanseutvikling og rekruttering av nye medarbeidere. Sist, men ikke minst, ønsker en å gi et godt inntrykk av virksomheten, blant annet for at den skal virke attraktiv for godt kvalifiserte jobbsøkere. Utdanningsrevolusjonen Ser vi på de store utviklingslinjene etter krigen, er det flere viktige trekk som var årsak til framveksten av personalpolitikken. Innen industrien ble produksjonen stadig mer kompetanseintensiv. Behovet for faglærte arbeidere økte, og opplæringen måtte settes i system. – Vi har hatt en omfattende vekst i tjenesteytende næringer. Utdanningsrevolusjonen på 60tallet, med stadig flere som tok høyere utdannelse, førte med seg høyt kvalifisert arbeidskraft, sier Nordhaug. Sammen med framveksten av personalstillinger ble det etablert personalavdelinger. Disse var stabsenheter eller støttefunksjoner, på samme < ••••••••••••••••••••••••••••< ••,  temahefte-13