••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••X Titt på filmklipp fra din egen kommune på Youtube. Det gjorde daværende rådmann Jostein Harm. Han fant filmsnutter fra den lokale skolen. Skoleledelsen ante ingenting, det gjorde derimot tusener av andre. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••< – Kommunale ledere vet ofte ikke en gang hva Youtube er. Da har de et problem, mener Jostein Harm, prosjektleder for det digitale Grenlandsamarbeidet. Hvordan innføre digital teknologi i kommunene? Og hvordan gjøre det uten at de ansatte ser på teknologien som en fiende? Jostein Harm er opptatt av endringsledelse. A- og b-lag – Ny teknologi er en viktig måte å øke verdiskapningen på. Den frigjør ressurser som kan gå til ”varme hender”, mener Harm. Følger ikke kommunale ledere med i timen når det gjelder digitaliseringen, vil vi få kommunale a- og b-lag, tror han. I tillegg vil ikke kommunen klare å kommunisere fullgodt med brukerne. – Nye nettverkssamfunn, så som Facebook, LinkedIn og Wikispaces gror fram i eksplosjonsaktig hastighet. Vi vil se en meget rask utvikling de neste ti årene. Dessverre kan dette bety større skiller mellom de kommunene som henger med i utviklingen og de som ikke gjør det. Kommunen evalueres på nettet Internettet er ikke lenger en passiv informasjonskanal, men domineres i økende grad av aktiv informasjonsutveksling, såkalt web 2.0. Åpenhet er ofte både filosofien og forutsetningen for disse nettverkene. Endringene er allerede i ferd med å få konsekvenser også for offentlig sektor, som er gjenstand for en helt annen åpenhet, debatt og meningsutveksling enn for kort tid siden. – Skolen må ta inn over seg at elever nå har reell makt, for eksempel ved at de oppretter blogger der de åpent kan gi uttrykk for sitt syn på skolen. Framover vil vi se en løpende evaluering av offentlige tjenester i nettverksamfunn, hevder Harm. Ledere til web 2.0 En leder bør kjenne til forhold som påvirker ens egen organisasjon. Hvis folk sitter og evaluerer barnehagen på åpne nettsider til interesse for brukerne, er dette informasjon lederen bør kjenne til. Dermed holder det ikke lenger at lederen er i stand til å takle de ordinære mediene. Personen må også være proaktiv og befinne seg på de arenaene der folk flest befinner seg. Riktige beslutninger forutsetter at lederen er oppdatert og sitter på riktig informasjon. Da må lederen vite hvordan vedkommende skal skaffe seg informasjon. Lederen er en modell En undersøkelse gjort av analyseselskapet Rambøll viste at 85 prosent av norske it-ledere mener det er en barriere for utviklingen at toppsjefene mangler kompetanse på it. – For lederen er første bud å gå foran med et godt eksempel. Det holder ikke å preke om teknologiens betydning uten å ta den i bruk selv. Det handler ikke om å kunne trenge inn i datamaskinens bakrom, men om å forstå hvordan å utnytte den nye teknologien til å øke verdiskapningen, sier Harm. Ved å ta teknologien på alvor får lederen et begrepsapparat som gjør at hun kan kommunisere både med IT-avdelingen og med leverandørene. – Først når lederen selv forstår mulighetene og begrensningene, kan hun begynne å stille krav til andre. Og først da kan personen fortelle på en forståelig måte hvorfor arbeidsplassen er tjent med å jobbe på nye måter. ••) ••••••••••••••••••••••••••••<  temahefte-13