Dette er Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammert er i utgangspunktet en avtale som er inngått mellom følgende parter: Staten: Kommunal-og regionaldepartementet, Helse-og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Arbeidsgiversiden: Kommunesektorens interesse-og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Arbeidstakersiden: Akademikerne, LO-Kommune ved Fagforbundet, Unio og YS-K. Avtalen ble undertegnet 23. oktober 2006. Programperio- den er fra 1. januar 2007 til 31. desember 2009. Hele program- met skal evalueres, og underveisrapport skal utarbeides av Norsk institutt for by-og regionforskning (NIBR)/Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) i april/mai 2009. I første rekke skulle kvalitetsutviklingsarbeidet dreie seg om pleie-og omsorgssektoren og om oppvekstsektoren. Men avtalen åpner for å utvide det også til andre sektorer, og flere av deltakerkommunene har også prosjekter utenfor omsorgs-og oppvekstsektorene. 13. januar ble 20 nye kommuner tatt opp, og programmet omfatter nå 140 deltakerkommuner og -bydeler. Første pulje på 90 kommuner ble tatt opp i mars 2007, mens pulje to ble klar i oktober. Tredje opptak var i juni i fjor, mens de nyeste 20 kommunene nettopp har fått klarsignal. Rent formelt betyr dette at både politikere, admi- nistrasjon og ansatte/tillitsvalgte skal ha samme til- gang på dokumenter og informasjon i sakene. I en praktisk hverdag betyr det at alle må oppfatte at beslutningene fattes i fellesskap og at ingen bestem- mer mer enn andre. De tre partene sitter med hver sin kunnskap, inn- sikt og virkelighetsoppfatning. Hele poenget med trepartssamarbeidet er å verdsette den ulikheten som hver av partene tar med seg inn i prosjektene. Når dette deles gjennom dialog og respekt for hver- andres verdier, er meningen at effekten skal bli stør- re enn summen av det partene kan bidra med hver for seg. Slik er i alle fall ideen. Fra idé til praktisk hverdag Men det er ikke alltid så enkelt når hverdagen mel- der seg, og spesielt ikke i en hverdag med trang kommuneøkonomi. Dessuten kan det være vrient å gå inn og ut av forskjellige roller. Utenfor kvali- tetsprosjektene er det nemlig ikke meningen at poli- tikere skal slutte å være budsjettansvarlige politi- kere, at administrative ledere skal slutte å lede, eller involvere seg mer direkte i å utvikle kommunens tjenestetilbud. De får dermed en tydeligere rolle som ansvarlig for kommunens omdømme. En annen fordel er at politikere blir kjent med de ansattes arbeidshverdag og får større kunnskap om konsekvensene av sine politiske vedtak. Trepartssamarbeidet hviler på følgende forut- setninger: • Partene er likeverdige. • Samarbeidet skal skje gjennom dialog, ikke gjennom forhandling. • Felles forståelse. • Felles ansvar. at tillitsvalgte skal slutte å fremme krav på vegne av medlemmene. I slike situasjoner vil de fortsatt ha sine gamle roller. Erfaringen så langt i programmet er også at flere kommuner har slitt med å få til trepartssamarbei- det, eller at nettopp denne forutsetningen har vært den store utfordringen i arbeidet. Kvalitetskommuneprogrammet tilbyr et kurs- opplegg for trepartssamarbeid. Kurset er i utgangs- punktet myntet på de lokale styringsgruppene, men kan tilpasses andre grupper, for eksempel prosjekt- grupper. Det meste av kurstiden er avsatt til at par- tene selv, gjennom gruppearbeid, skal lage mål for et samarbeid og utarbeide tiltak for å klare målene. < BEDRE TJENESTER 21  temahefte-14