UØNSKET DELTID • Av 450.000 sysselsatte i helse- og sosialomsorgen arbeider 250.000 deltid. • Kommunehelsetjenesten ville hatt 46.000 flere årsverk hvis alle hadde jobbet heltid. • En mulighet er å lage turnuser basert på heltidsstillinger. KVALITETSKOMMUNE PROGRAMMET • Kvalitetskommuneprogrammet er et samarbeid mellom tre departementer, KS og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor. • Målet er å bedre kvaliteten og øke effektiviteten i det kommunale tjenestetilbudet. • Alle endringer skjer gjennom samarbeid mellom politikere, administrasjon og ansatte. • Innbyggerne skal oppleve at tjenestetilbudet blir bedre. De fleste kommuner har også økt nærvær som mål. • 138 kommuner er med i program- met. Norge på topp i uønsket deltid Ingen av de andre nordiske landene har så mange ansatte i små deltidsstillinger som Norge. Vi trenger hele hender, mener forsker Nina Amble. Tekst og foto: ELI KRISTINE KORSMO Av de 660.000 personene som arbeider deltid i Norge i dag, er 500.000 kvinner. Halvparten av disse jobber i helsesektoren. En sammenliknende studie av eldreomsorgen i Norge og Finland viser at mens 90 prosent jobber heltid i vårt naboland i øst, jobber bare 32 prosent heltid i Norge. Deltid er et særnorsk fenomen, hevder Nina Amble. • Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid, ville det gitt 46.000 flere årsverk. Her ligger det derfor et kjempepotensial som politikerne bør merke seg, sier hun. Samtidig viser studier at misnøye med arbeidssituasjonen følger de små stillingene. Misnøyen er derfor størst i Norge, sammenliknet med de andre nordiske landene. Tidsklemma ingen unnskyldning Dagens turnusordninger mener hun generelt fører til en følelse av tapt oversikt og at situasjonen er ute av kontroll. • Kvinner velger deltid i en presset arbeidssituasjon. Samtidig skaper deltid også press. Deltid kan skape en uoversiktlig arbeidsorganisering der vakter kolliderer med hverandre, sier Amble. Hun tror summen av dette kan gi dårligere helse hos med arbeiderne og føre til uønsket deltid. For den enkelte arbeidstaker kan det lede til at • hun/han brukes som løpende vikarer • hun/han får en uforutsigbar arbeidstid/fritid • hun/han jobber mer ubekvemt • hun/han «jager» vakter • hun/han går glipp av rettmessig tillegg/lønn Nesten like mange kvinner, uavhengig om de har små, store eller ikke barn i det hele tatt, arbeider deltid. Det går derfor ikke an å skylde på tidsklemma, mener Amble, som er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi). Hun var en av flere foredragsholdere på en kvalitetskonferanse i Oslo i august 2009, arrangert av Kvalitetskom muneprogrammet. Trengs mot • Nå må kommunene ta tak og rydde opp. De tør ikke å ta tøffe nok grep. Det krever mot og vilje til å endre, en god ledelse og politisk forankring, råder hun. Undersøkelser viser at dersom alle ansatte får mulighet til å velge hvor stor stilling de ønsker seg, er dette likevel mindre enn kommunenes totale behov. De trenger derfor ikke være redde for å få et overskudd av medarbeidere, tror hun. En «heling» av turnus, altså turnuser basert på heltidsstillinger, med en rettferdig fordeling av vaktene, tror hun vil være en vinn-vinn situasjon for alle parter. • Timeantallet må forskyves fra hverdager til helg. Flere må derfor ta helgevakter. I dag er det veldig ujevnt hvor den enkelte medarbeider jobber i helgene. Ofte kan det være kniving omkring turnus som skaper dårlig arbeidsmiljø og profesjonskonflikter, hevder Amble, som mener at deltidsstillinger kun bør forekomme som standardiserte stillinger i for eksempel 50 eller 75 prosent. • Når turnusene gjøres om til hele stillinger, ser vi at folk arbeider mer. De slipper å ta til takke med «bare ubekvemt», sier hun. 22 KVALITETSKOMMUNER  temahefte-15