KLIMA OG
ENERGIPLANER
Statlig
planretningslinje
for
klima-og
energiplanlegging
i
kommunene,
vedtatt
4.
septem-
ber
2009,
pålegger
kommunene
å
vedta
klima-og
energiplaner
innen
1.
juli
2010.
En
slik
plan
skal
inneholde:
•
Oversikt
over
kommunens
kli-
magassutslipp,
energiforsy-
ning
og
energiforbruk.
•
Forventet
økning
i
energifor-
bruk
og
utslipp
hvis
det
ikke
gjennomføres
tiltak.
•
Ambisiøse
mål
for
reduksjon
av
utslipp
og
energiforbruk.
•
Utredning
av
virkemidler
som
skal
brukes
for
å
nå
målene.
•
Handlingsprogram
med
tydelig
ansvarsfordeling
for
oppføl-
ging
av
planen.
Kilde:
Miljøverndepartementet
Med egne dunker for avfall
som kan gjenvinnes, blir
mengden forurensende
restavfall mindre.
toriske
40-timerskurset
for
verneombudene
kunne
byttes ut, slik at miljøkompetansen kunne komme
inn
nærmest
uten
ekstra
kostnader.
Slik
kunne
verneombudene
bli
i
stand
til
å
ta
ansvaret
for
miljø-
sertifisering
av
sin
egen
virksomhet,
og
kommunen
ville spare utgifter til miljøkonsulenter.
–
Det
viktigste
er
likevel
ikke
pengene
vi
sparte,
men
at
miljøkompetansen
på
denne
måten
ble
værende
i
virksomheten,
sier
Tor
Arne
Bjørn
i
dag,
og får støtte fra sin etterfølger, hovedverneombud
Anne
Mette
Johansen,
som
også
er
hovedtillitsvalgt
i Fagforbundet.
–
Hvis
vi
hadde
hatt
en
konsulent
inne
som
fore-
slo
noen
endringer
og
dro
igjen,
ville
kanskje
noe
av
entusiasmen
sluknet.
Nå
har
vi
folk
i
hver
enes-
te
virksomhet
som
følger
opp
og
har
ansvar.
Jeg
tror
det
trengs
noen
sånne
«vaktbikkjer»
som
passer
på
at
folk
fortsetter
å
kaste
søpla
på
rett
sted
og
skru
av lyset når de går, sier Johansen.
Lokale ildsjeler
Randi
Larsen,
som
er
Nedre
Eikers
prosjektleder
for
miljøsatsingen,
tror
også
at
bruken
av
verne-
ombudene
og
samarbeidet
med
Fagforbundet
har
vært
viktig
for
prosjektets
suksess.
Ved
å
gjøre
verne-
ombudene
til
lokale
miljøfyrtårn
ute
i
virksom-
hetene,
ble
prosessen
forankret
blant
de
ansatte,
og
de
lokale
ildsjelene
sørget
for
å
spre
entusiasme
for
prosjektet.
–
Vi
begynte
med
de
virksomhetene
vi
visste
var
mest
positive.
Når
du
har
gode
eksempler
å
vise
til,
er det lettere å få i gang andre. Nå har vi folk med
miljøkompetanse
og
ansvar
i
alle
virksomheter,
der-
med
har
vi
fått
en
miljøbevissthet
som
er
spredd
rundt i hele kommunen, forteller Randi Larsen.
Sorterer søppel og slukker lys
Uten
ildsjeler
og
engasjement
er
det
vanskelig
å
endre på rutinene i en kommunal bedrift. Det kan
Anita
Mile,
verneombud
ved
Solberglia
bo-og
omsorgssenter, skrive under på.
–
Alle
synes
det
er
viktig
å
bedre
miljøet,
men
det
er
ikke
så
lett
å
få
nye
rutiner
til
å
gå
i
hop
med
alle gjøremål i hverdagen.
Hun
innrømmer
at
det
var
litt
motstand
i
star-
ten.
Når
søpla
skal
sorteres
i
fire
beholdere
i
stedet
for
én,
betyr
det
litt
mer
arbeid
for
den
enkelte.
Når
plastbegre
og
papirlaken
blir
erstattet
med
vaskbart
stål
og
tekstiler,
må
noen
kjøre
flere
omganger
i
vaskemaskinene.
Men
etter
to
år
med
miljøtiltak
har
de
nye
rutinene
blitt
en
del
av
hverdagen.
Nå
sorterer
hjelpepleierne
ut
glass,
metall
og
plast,
og
de
bærer
sekker
med
restavfall
som
om
de
aldri
har
gjort
noe
annet.
Bekken
og
medisinbegre
i
stål
har
blitt
en
selvfølge
på
samme
måte
som
de
var
for
noen
år
tilbake,
og
lappene
med
«husk
å
slukke
lyset
når
du
forlater
rommet»
har
blitt
så
falmet
at
de
nesten er uleselige.
Passer på hverandre
–
Alt
nytt
er
jo
litt
pes
i
begynnelsen,
sier
hjelpe-
pleier Liv Bråthen.
–
Men
vi
ser
jo
nå
at
det
ikke
er
så
mye
mer
arbeid,
bare
litt
annerledes
arbeid.
Hjelpepleier-
yrket
rommer
mange
forskjellige
oppgaver,
og
nå
må vi være litt vaktmestre også, smiler hun.
–
Det
har
blitt
mer
ryddig
på
avdelingen,
fordi
alt
blir sortert i egne beholdere. Og så synes vi det
er
positivt
å
gjøre
en
innsats
for
miljøet
og
etter-
kommerne våre. Det går nesten litt sport i det, og
nå har det blitt sånn at vi passer på hverandre, slik
at ingen sorterer noe feil.
Budskapet spres
Sjefen
for
det
økologiske
kjøkkenet
er
også
fornøyd
med miljøforandringene.
–
Tidligere
kunne
vi
være
plaget
av
vond
lukt
fra
søpla
fordi
matavfallet
gikk
i
samme
dunk
som
alt
6
KLIMAKOMMUNE
temahefte-16