En av visjonene ved Ecopro er at matavfallet skal tilbake til jorda. Driftsleder Bjørn Myrvold med gjødsel fullpakket med plante - næring som nitrogen og fosfor etter at det er produsert bioenergi på massen. NEDBRYTBART AVFALL I NORGE • Siden 2004 har det vært for- budt å deponere våtorganisk avfall som slam og matavfall, men dispensasjoner innvilges. Fra 1. juli 2009 er det forbudt å deponere biologisk nedbryt- bart avfall som papir, papp, trevirke og tekstiler. • Mengden av nedbrytbart avfall lå i 2006 på 4,8 millioner tonn. I 2007 økte det til ca 5,1 millio- ner tonn. • Om lag 700.000 tonn nedbryt- bart avfall ble deponert i 2006. Når nedbrytbart avfall depone- res, fortsetter utslippene i opp- til 100 år etter at avfallet ble deponert. • Totalt ble 455.000 tonn organ - isk avfall kompostert eller biogassbehandlet i 2008. • Av annet avfall ble 2,4 millio- ner tonn lagt i deponi (avfalls- fylling) i 2008, en økning på 10 prosent fra året før og på 69 prosent siden 2005. 981.000 tonn avfall ble brent i 2008, vel 6 prosent mer enn året før, og 20 prosent mer enn i 2005. Mengden kommunalt avfall per innbygger i Norge var 824 kilo i 2007. Gjennomsnittet for de 27 EU-landene var 522 kilo. Kilder: Ecopro, Miljøstatus Norge, SSB for utviklingen. Vi har et anlegg som ikke lukter. Krogstad er ikke i tvil om at avfallshåndtering som det i Verdal representerer framtida. Og miljø- teknologien fins. – Utfordringen framover er bokstavelig talt et luksusproblem. Vi lever i overflod her til lands og skaper stadig mer avfall. Kapasiteten vår nådde taket omtrent med en gang vi kom i drift. Nå vil de gjerne utvide for å kunne ta imot 20.000 tonn til årlig. – En utbygging ville gitt en stordriftsfordel. Det å håndtere 10–20.000 tonn til årlig gir en marginal ekstra driftskostnad, og netto inntekt. Men en utbygging må finansieres, sier Krogstad. Og er straks inne på det han virkelig er opptatt av. Savner offentlig støtte – Norge har ikke gode nok rammevilkår for avfalls- håndtering, grønn teknologi og fornybar energi. Hvis vårt anlegg hadde blitt bygd i for eksempel Tyskland, ville vi fått så mye støtte fra staten at 40 prosent av inntektene våre ville ha kommet fra energisalg. Hos oss er bare fire prosent av omset- ningen resultat av energisalg. Hovedinntekten hos Ecopro er avgiften som eierkommunene betaler for å levere avfall i Verdal. I Sverige og Tyskland derimot støtter det offentli- ge bygging og drift av gjenvinningsanlegg for avfall. – Norge er ei sinke, særlig når det gjelder grøn- ne sertifikater. Omtrent alle land i Europa har dette på plass, men ikke vi. Det betyr bortfall av store inntekter for oss. Dårligere rammevilkår for gjennvinningsindus- trien, og dermed høyere priser, er årsaken til at mange norske kommuner heller velger å kjøre avfal- let til Sverige enn til et norsk mottak. – Over 100.000 tonn matavfall kjøres fra Norge til Sverige årlig. Det å kjøre hundre mil fordi avfalls- håndteringen er billigere i nabolandet, er neppe noen god miljø- eller klimapolitikk. Ecopro i Ver- dal er det mest moderne og miljøvennlige anlegget i sitt slag, ikke bare i Norge, men i Europa, hevder Odin Krogstad. 12 KLIMAKOMMUNE  temahefte-16