Foto: Per Flakstad Helge Drange, Bjerknes- senteret for klimaforskning VEILEDERE TIL KLIMAPLANER • Innen 1. juli i år må alle landets kommuner ha en klima-og energiplan som en del av sin kommuneplan. • Klima-og energiplanene skal blant annet ha et konkret handlingsprogram. • Statsforetaket Enova, som eies av Olje-og energidepartemen- tet, er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduk- sjon i Norge, og foretaket har laget to veiledere til dette kli- maplanarbeidet. • Den ene er ganske generell og sier en del om hvorfor klima- og energiplaner er viktige, og den er i første rekke beregnet på beslutningstakere i kommu- nene. Den andre er mer rettet mot faglig fordypning og beregnet på kommunenes administrasjon som en form for «kokebok» når de skal gå i gang med denne delen av kommuneplanverket. Må planlegge for klimaendringer Forskere og samfunnsplanleggere er samstemte på at temperaturen vil fortsette å stige de nærmeste 20–30 årene uansett hva vi gjør. Derfor er det viktig både å redusere klimautslipp og planlegge for klimaendringer. Tekst: PER FLAKSTAD – Hvis temperaturstigningen følger samme kurve som i dag, kan vi ha en gjennomsnittstemperatur i 2050 som ligger over den kritiske grensen på to grader, sier Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hvis det skjer, frykter forsk - erne uopprettelige klimaendringer. – Mot slutten av århundret kan gjennomsnitts- temperaturen ha økt mellom fem og ti grader. I så fall har vi hatt en temperaturutvikling i løpet av 100 år som tilsvarer utviklingen på tre millioner år i tid- ligere tidsperioder, sier Drange. Varmere og våtere Som eksempel på utviklingen bruker han hetebøl- gen i Mellom-Europa sommeren 2003, da mellom 60- og 70.000 mennesker døde. – Samtlige somre fra rundt 2050 kommer til å bli varmere. Og det er bare begynnelsen, sier Drange. I Norge kommer temperaturen til å øke mest om vinteren, slik at den blir kortere. Samtidig vil nedbøren øke på en slik måte at perioder med vold- somt regnvær kommer tettere. Dette kommer til å gi flomskader og økt fare for jordskred flere steder i landet. I tillegg venter forskerne at havet stiger, men effekten av dette dempes noe fordi landjorda også hever seg. – Under istiden ble landet trykket ned, og siden har det steget svært sakte oppover igjen. Problemet nå er at havet vil stige mer enn landjorden. For Nor- ges del venter vi en havstigning på mellom 20 og 75 cm, sier Drange. – Mange steder vil dette føre til problemer, og særlig i områder som også ligger ved utløpet av store elver, som for eksempel byer som Fredrikstad og Halden som får flomvannet i tillegg. Endringer uansett Uansett om klimautslippene reduseres, vil utvik- lingen gå sin gang i flere tiår, i alle fall de neste 20- 30 årene, ifølge Drange. – Grunnen er at CO• blir værende i atmosfæren lenge, og at det er en treghet i naturens systemer som gjør at effektene av reduserte utslipp først kom- mer etter mange år, sa Drange. – Derfor er det viktig at kommunene ikke bare tenker på hvordan utslippene kan reduseres, men at de allerede nå begynner å forberede seg på de klimaendringene som vi vet kommer de neste tiå- rene, fortsatte han. – Vi må tilpasse oss nå, om noen år kan det være i seneste laget. Blant annet må det forberedes å lage alternative vannløp for flomvann, og kritiske instal- lasjoner og elektriske anlegg bør flyttes opp fra kjel- lere. Det ville i alle fall være en fornuftig start, sier Helge Drange. 20 KLIMAKOMMUNE  temahefte-16