Vaktmester med nøkkel til energisparing Personlig engasjement kan gjøre en viktig forskjell og spare kommuner og fylkeskommuner for store penger – i tillegg til å spare klimaet. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Ved Skien videregående skole har vaktmester Odd- bjørn Almenning redusert energiforbruket med 40 prosent, mens skolevaktmester Sindre Nørgaard ved Lilleaker skole i Oslo de to siste årene har spart 22,8 og 26,4 prosent energi i forhold til budsjet- tet. Stor energisparing mulig Ved å gjøre smarte grep kan kommuner og fylkes- kommuner spare – eller omdisponere – store penge- summer. I tillegg til å spare miljøet. Så langt kan det se om som om kommunene ikke har arbeidet så bevisst med energisparing. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå fra februar i år viser at klima gassutslippene i landets kommuner ligger 15 prosent høyere enn i 1991. – Kommunene må bruke sine muligheter for å få ned utslippene, sier Anders Haug Larsen, klima- rådgiver i Naturvernforbundet. – Kommunene har potensial for store kutt i klima gassutslippene. De nyeste tallene viser at det haster med å fjerne alle oljefyrer, sørge for energi- frigjøring og velge kollektivt framfor privatbilisme, fortsetter han. Kommunenes interesseorganisasjon, KS, mener kommunene kan kutte sine utslipp med sju millio- ner tonn co•. Dette tilsvarer omtrent halvparten av hele den norske olje- og gassproduksjonen. Penger å spare Ved Skien videregående skole i Telemark kan vakt- mester Oddbjørn Almenning stå som et eksempel på at det nytter å redusere energiforbruket. I 2008 fikk han Fjordkrafts enøk-pris etter at energifor- bruket på skolen var redusert med 40 prosent. Energisparingen betydde også at fylkeskommu- nen sparte rundt en kvart million kroner. – Jeg synes det er gøy å se at den jobben vi gjør gir resultater, sier en fornøyd Oddbjørn Almenning. Telemark fylkeskommune installerte et sentralt driftsstyringsanlegg (SD-anlegg) på Prestejordet i 2005. I utgangspunktet skulle dette være et prøve- anlegg som skulle gi svar på om fylkeskommunen burde satse videre på slike anlegg ved andre skoler. Leverandøren nærmest garanterte at skolen årlig ville spare ca 20 prosent av energiutgiftene ved hjelp av anlegget. De siste årene har Oddbjørn pro- grammert og omprogrammert og lett etter stadig nye innsparingsmuligheter. Dermed har han klart å gjøre besparelsen dobbelt så stor som leverandø- rens løfte. Kan styre alt SD-systemet er ikke noe mer hokuspokus enn en rekke følere og sensorer som styres fra en datama- skin. Ved hjelp av systemet kan Oddbjørn regulere temperaturen i alle klasserom, og han kan senke termostattemperaturen når det ikke er undervis- ning. I tillegg er systemet koblet mot ventilasjonsan- legget i for eksempel gymsalen. Der slår lyset seg på og sirkulasjonen starter når det kommer folk i lokalet. Rundt et kvarter etter at siste person er borte, når lufta er skiftet ut, slås sirkulasjonen auto- matisk av. I tillegg kan han kutte strømmen når den ikke 26 KLIMAKOMMUNE  temahefte-16