KLIMAORDBOK Biobrensel: Er en fornybar energikilde. Kan for eksempel være torv, ved, flis, spon, biodiesel, bioolje eller bioetanol. Grunnen til at biobrensel forurenser mindre enn fossile brensel er at det fossile brenslet (olje, kull og gass) har brukt tusenvis eller millioner av år på å bli dannet, og dermed har det opprinnelige biologiske materialet gradvis blitt bundet opp. Biobrensel er derimot hentet fra biologisk produksjon som har gått mye raskere. Og så lenge man hele tiden lar planter få vokse opp på de samme stedene hvor det er hugget ned, blir hele tiden nytt CO2 bundet opp. CO2-avgift: En avgift til staten som pålegges noen typer virksomheter som slipper ut karbondioksid. Mens for eksempel biltrafikk og oljevirksomhet offshore betaler CO2-avgift, er store deler av fastlandsindustrien fritatt av hensyn til konkurransen med utlandet. Avgiften ble innført i 1991. CO2-ekvivalent: En term som brukes for å vise hvor stor oppvarmingseffekt en klimagass har, ved at man sammenligner gassen med CO2. Metan har f.eks. en oppvarmingseffekt som er 21 ganger sterkere enn CO2. Enhetene i klimaregnskapet er CO2-ekvivalenter, dermed må utslipp av metan her ganges med 21. CCS: Carbon capture and storage (karbonfangst og lagring). CO2 fra kraftverk og industri kan fanges og pumpes i bakken for permanent oppbevaring. Drivhuseffekt: Solstrålene som skinner på jorda reflekteres ut igjen, men gasser i atmosfæren begrenser energiutstrålingen og holder mye av varmen inne, rundt jorda. I politiske diskusjoner blir det ofte skilt mellom en naturlig og en menneskeskapt drivhuseffekt. Drivhusgasser: Vanndamp (H2O), CO2 (karbondioksid), O3 (ozon) og metan er viktige drivhusgasser. Menneskelig aktivitet kan påvirke atmosfærens sammensetning av gasser. EUs kvotedirektiv: Ble vedtatt i 2003 og omhandler handel med kvoter for klimagassutslipp i EU. I 2005 ble det vedtatt et system for kvotehandel. FNs klimapanel (IPCC – Intergovernmental panel on climate change): Ble opprettet 1988 og består av forskere fra mange land. Det skal objektivt og åpent vurdere den beste naturvitenskapelige, tekniske og samfunnsøkonomiske informasjon om klimaendringer som er tilgjengelig i verden. Hovedrapporten fra FNs klimapanel ble sist lagt fram i 2007 og slår fast at naturlige klimapåvirkninger ikke alene kan forklare den globale oppvarmingen som har skjedd de siste 50 årene. Fornybar energi: Begrep som omfatter energi fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi. For eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. På grunn av at utnyttelse av fornybar energi generelt ikke fører til økt global oppvarming, har oppmerksomheten rundt fornybar energi økt enormt de siste tiårene. Global oppvarming: Økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen som er registrert i løpet av 1900-tallet. Klima: Værforholdene på ett sted sett over tid. Klimaendringer: Naturlige variasjoner av jordens globale eller regionale klima over tidsperioder på flere tusen år. Klimakvote: betegnelsen på fritt omsettelige tillatelser til utslipp av klimagasser. Én kvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2. Klimanøytral: Betyr at man ikke bidrar til den globale oppvarmingen. Summen av virksomhetens aktiviteter, kjøp og forbruk gir ikke et netto utslipp av klimagasser over tid. Klimagassproduserende aktiviteter må balanseres mot karbonbindende prosesser som skogsvekst eller utslippsreduserende tiltak, for eksempel kjøp av klimakvoter og CO2-fangst. Klimameldingen: Betegnelsen på Stortingsmelding nr. 34 (2006-2007) -Norsk klimapolitikk. Meldingen ble lagt fram 22. juni 2007, og inneholder Regjeringens tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Klimameldingen fikk mye kritikk, blant annet for å inneholde få konkrete tiltak i Norge. Kyoto-protokollen: Avtale inngått i den japanske byen Kyoto i 1997 om kutt i klimagassutslipp i forhold til i 1990. Avtalen omfatter bare de land som har undertegnet protokollen. Betyr at utslipp fra 37 i-land skal reduseres med 5,2 prosent under 1990- nivå frem til 2012. Store utslippsland som USA, Kina og India har ikke undertegnet avtalen. Lavutslippsutvalget: Ble oppnevnt i statsråd våren 2005. Utvalget har utredet hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050. Lokale klimaplaner: Er innført i flere kommuner. Klima-og forurensnings- direktoratet har en nettside med veiledning om hvordan en lokal klimaplan kan utformes. Menneskeskapt klimaendring: Forutsetter at klimaet endres på grunn av utslipp av drivhusgasser fra menneskelig aktivitet, som brenning av fossilt brensel (blant annet olje, kull og gass). Togradersmålet: Målsetting om å stanse utslipp av klimagasser for å hindre at jordas gjennomsnittstemperatur stiger mer enn to grader målt fra førindustriell tid (1750). For å unngå en slik temperaturøkning sier FNs klimapanel at verdens utslipp må reduseres med 50-85% innen 2050. IPCC antar at temperaturen i dette århundret vil stige med mellom 1,1 grader og 6,4 grader. Antatt oppvarming de neste 20 år: 0,2 grader hvert tiår. UNFCCC: United Nations Framework Convention on Climate Change, FNs klimakonvensjon. Kilder:Tekniskukeblad,Wikipediaogyr.no  temahefte-16