Tok videreutdanning som 52-åring: – Jeg fikk vist hva som bor i meg ingrid raasholm (52) gruet seg til første forelesning. Det var som om hun var seks år og skulle begynne på skolen. Hjertet hamret og blikket flakket rundt på de 65 medstudentene. ville hun forstå forelesningene, og kom hun til å huske noe til eksamen? tekst og foto: Bjørn Kvaal Ikke mange stillinger krever så mye allsidighet som sekretærjobben, tenkte Ingrid Raasholm ofte. Hun jobbet som førstesekretær ved lønnsavdelingen i Gjøvik kommune. Jevnlig kom beskjeder om nye rutiner som krevde omstilling fra henne og kollegaene. Savnet trygghet Hun hang med i arbeidet hun hadde utført siden 2002, men savnet teoretisk kunnskap som kunne gjøre henne tryggere når hun sto overfor nye oppgaver. Tidligere hadde Raasholm jobbet som tannpleier. Men eksem på hendene gjorde at hun måtte slutte. Hun ble da sekretær i tannhelsetjenesten i seks måneder. Så flyttet hun til Gjøvik og ble hjemmeværende med de to døtrene sine. Senere begynte hun som assistent i barnehage, skole og skolefritidsordning, og var sekretær i to år på Kopperud skole på Gjøvik. Fikk studieplass Neste stoppested ble lønningsavdelingen i Gjøvik kommune med ansvar for lønn til ansatte i skolene. Etter sju år var hun motivert for skolebenken – selv om det virket veldig skummelt. – Realkompetanse er nyttig og skal verdsettes. Men jeg ønsket samtidig å være mer i forkant av de endringene vi stadig måtte forhold oss til, sier Raasholm. Sammen med kollega Kirsten Stadheim i kommunen søkte hun om opptak på lønns- og personalarbeidstudiet på Høgskolen i Lillehammer. Begge hadde realkompetansen – altså praksis – og studiekompetanse som gjorde dem kvalifiserte til deltidsstudiet over ett år. Fikk 12.000 kr i stipend Gjøvik kommune dekket Raasholms studieavgift og bøker. Hun fikk også fri med lønn til forelesninger i til sammen 7,5 dager hvert semester og én dag til eksamen. Stadheim var ikke fast ansatt i kommunen. Hun fikk fri med lønn som Raasholm, men ikke penger til å dekke utgiftene. I stedet fikk hun stipend fra Fagforbundet på 12.000 kroner. Damene syntes det var godt å starte studiet med ett kjent ansikt på forelesningene. Dessuten hadde de stor glede og motivasjon av hverandre i minigruppen de to utgjorde når de samarbeidet om innleveringsoppgaven hvert semester. Litt for mange skippertak For å gjøre en lang historie kort: Den første nervøse dagen med samling og forelesning gikk etter hvert over til nysgjerrighet, mestring og glød. Selv om Raasholm angrer litt på at hun ikke jobbet jevnere – for eksempel to dager hver uke etter arbeidstid i stedet for skippertak i mange helger – så ble videreutdanningen mer og mer interessant. De tok kurset i lønnsarbeid om høsten. Vårsemesteret handlet om personalarbeid. Begge klarte de to eksamenene. Men eksamen var grusomt, syntes Raasholm. Særlig da hun skulle opp i personalarbeid. Her er det få fasitsvar. Studentene må gjøre vurderinger og vise til lovverket. Ga ikke økt lønn – Da det nærmet seg frist for sensur, sjekket jeg studentnettsidene omtrent daglig. Jeg var så spent på om jeg hadde stått og på karakteren, sier Raasholm. Arbeidsgiver ønsket seg økt kompetanse hos Navn: ingrid raasholm Alder: 52 år Bosted: Hamar Stilling: konsulent ved skolekontoret i gjøvik kom mune fra mai 2010. Utdanning: Handelsskole, økonomiskole med eDB, tannpleier, fritidspedagogikk og i 2009/2010 etterutdanning i lønns- og personalarbeid ved Høgskolen i lillehammer Bakgrunn: eksem gjorde at raasholm måtte slutte som tannpleier. Hun fikk etter hvert stilling som sekretær i gjøvik kommune. Ønsket om mere teoretisk kunnskap motiverte henne til etterutdanning. Dette førte til ny stilling, nye oppgaver og 27 000 kroner i lønnsøkning. 8 kontorfaget i utvikling  temahefte-17