Vi trenger en debatt om eldrediskriminering KOMMENTAR Kjellfrid T. Blakstad leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial Vår verdighet som mennesker bærer vi med oss fra fødsel til død. Når vi for en kortere eller lengre peri- ode blir avhengig av andre for å dekke våre grunn- leggende behov, blir vi også svært sårbare. Stell og pleie kan derfor aldri bli rutineoppgaver, men hand- linger som krever kunnskap, medfølelse og gjen- sidig respekt. Kvaliteten i tjenestene for pleietrengende eldre avspeiler på mange måter kvaliteten på samfunnet. God helse og omsorgstjeneste for syke og pleie- trengende eldre avhenger ikke bare av de ansatte. I tillegg til kompetent og medmenneskelig perso- nell kreves et samfunn fritt for diskriminering av eldre. Hele spekteret av helse-, omsorgs-, og sosialtjenes- tene må kunne møte eldre brukeres behov, også det særegne behovet som følger med høy alder. Men det er langt fram. Se for eksempel på finansie- ringsordningen i sykehusene: Den innsatsstyrte delen av sykehusets inntekter tar ikke høyde for at eldre pasienter ofte trenger mer ressurser enn yngre pasienter med samme lidelse for at tjenesten skal bli likeverdig. Likevel «lønnes» sykehuset likt for en kneoperasjon på en 40-åring og en tilsvarende operasjon på en pasient på 85 år. Selv om eldre pasi- enter i noen tilfeller kan trenge lengre tid på syke- huset etter en operasjon, gis det ikke rom for dette med dagens finansieringsordning. Altfor ofte ender det da med reinnleggelse og et dårligere resultat for pasienten. Og hva med forskning og fagutvikling? Det er ikke så mange år siden det ble pekt på at medisinsk forskning og utvikling i for stor grad tok utgangs- punkt i menn. Dette førte for eksempel til at symp- tomer på hjerteinfarkt hos kvinner ble oversett, med de fatale følger dette kan få. En klart kvinnedis- kriminerende praksis! Det skal altså ta enda lengre tid før vi tar inn over oss at det hos eldre pasienter faktisk også er sær- egne forhold som må tas hensyn til. For eksempel er det forskjell på toleransen for og nedbrytningen av en del medikamenter hos en pasient på 75 og en pasient på 35. Svært mange eldre pasienter opple- ver å bli feilmedisinert, med de uheldige følger dette kan få for den enkeltes helse og livskvalitet. Også sykehustjenestene har en manglende inn- retning mot gamle pasienters behov. På de fleste sykehus i dag finnes det for eksempel ingen gode rutiner for å unngå akutt forvirringstilstand etter operasjon av eldre pasienter, selv om dette i stor grad kan forebygges. Akutt forvirringstilstand er opprivende både for pasient og pårørende. Dess- uten hevdes det at tilstanden kan gi økt risiko for å utvikle demenssykdom senere. Her trengs mer forskning og kunnskapsutvikling. Det blir heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at gamle pasienter er mer sårbare i forhold til fasting før operasjon. Når en planlagt operasjon utsettes, tåler en pasient på 50 år som regel dette, men kan- skje er det verre for en pasient på 85 år. Dehydre- ring og lavt blodsukker kan bidra til et dårligere forløp. Vi vet ikke nok om dette. Met vi vet nok til at gamle pasienter ikke burde utsettes for denne risikoen, ut fra føre var-prinsippet. Overlevelsesprosenten for pasienter 30 dager etter operasjon for lårhalsbrudd varierer sterkt. Fak- tisk har pasienter som blir operert og fulgt opp på en god måte, over dobbelt så høy overlevelsesgrad 12 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN temahefte-18