Vi
trenger
en
debatt
om
eldrediskriminering
KOMMENTAR
Kjellfrid
T.
Blakstad
leder
i
Fagforbundets
Seksjon
helse
og
sosial
Vår
verdighet
som
mennesker
bærer
vi
med
oss
fra
fødsel
til
død.
Når
vi
for
en
kortere
eller
lengre
peri-
ode
blir
avhengig
av
andre
for
å
dekke
våre
grunn-
leggende
behov,
blir
vi
også
svært
sårbare.
Stell
og
pleie
kan
derfor
aldri
bli
rutineoppgaver,
men
hand-
linger
som
krever
kunnskap,
medfølelse
og
gjen-
sidig
respekt.
Kvaliteten
i
tjenestene
for
pleietrengende
eldre
avspeiler
på
mange
måter
kvaliteten
på
samfunnet.
God
helse
og
omsorgstjeneste
for
syke
og
pleie-
trengende
eldre
avhenger
ikke
bare
av
de
ansatte.
I
tillegg
til
kompetent
og
medmenneskelig
perso-
nell
kreves
et
samfunn
fritt
for
diskriminering
av
eldre.
Hele
spekteret
av
helse-,
omsorgs-,
og
sosialtjenes-
tene
må
kunne
møte
eldre
brukeres
behov,
også
det
særegne
behovet
som
følger
med
høy
alder.
Men
det
er
langt
fram.
Se
for
eksempel
på
finansie-
ringsordningen
i
sykehusene:
Den
innsatsstyrte
delen
av
sykehusets
inntekter
tar
ikke
høyde
for
at
eldre
pasienter
ofte
trenger
mer
ressurser
enn
yngre
pasienter
med
samme
lidelse
for
at
tjenesten
skal
bli
likeverdig.
Likevel
«lønnes»
sykehuset
likt
for
en
kneoperasjon
på
en
40-åring
og
en
tilsvarende
operasjon
på
en
pasient
på
85
år.
Selv
om
eldre
pasi-
enter
i
noen
tilfeller
kan
trenge
lengre
tid
på
syke-
huset
etter
en
operasjon,
gis
det
ikke
rom
for
dette
med
dagens
finansieringsordning.
Altfor
ofte
ender
det
da
med
reinnleggelse
og
et
dårligere
resultat
for
pasienten.
Og
hva
med
forskning
og
fagutvikling?
Det
er
ikke
så
mange
år
siden
det
ble
pekt
på
at
medisinsk
forskning
og
utvikling
i
for
stor
grad
tok
utgangs-
punkt
i
menn.
Dette
førte
for
eksempel
til
at
symp-
tomer
på
hjerteinfarkt
hos
kvinner
ble
oversett,
med
de
fatale
følger
dette
kan
få.
En
klart
kvinnedis-
kriminerende
praksis!
Det
skal
altså
ta
enda
lengre
tid
før
vi
tar
inn
over
oss
at
det
hos
eldre
pasienter
faktisk
også
er
sær-
egne
forhold
som
må
tas
hensyn
til.
For
eksempel
er
det
forskjell
på
toleransen
for
og
nedbrytningen
av
en
del
medikamenter
hos
en
pasient
på
75
og
en
pasient
på
35.
Svært
mange
eldre
pasienter
opple-
ver
å
bli
feilmedisinert,
med
de
uheldige
følger
dette
kan
få
for
den
enkeltes
helse
og
livskvalitet.
Også
sykehustjenestene
har
en
manglende
inn-
retning
mot
gamle
pasienters
behov.
På
de
fleste
sykehus
i
dag
finnes
det
for
eksempel
ingen
gode
rutiner
for
å
unngå
akutt
forvirringstilstand
etter
operasjon
av
eldre
pasienter,
selv
om
dette
i
stor
grad
kan
forebygges.
Akutt
forvirringstilstand
er
opprivende
både
for
pasient
og
pårørende.
Dess-
uten
hevdes
det
at
tilstanden
kan
gi
økt
risiko
for
å
utvikle
demenssykdom
senere.
Her
trengs
mer
forskning
og
kunnskapsutvikling.
Det
blir
heller
ikke
tatt
tilstrekkelig
hensyn
til
at
gamle
pasienter
er
mer
sårbare
i
forhold
til
fasting
før
operasjon.
Når
en
planlagt
operasjon
utsettes,
tåler
en
pasient
på
50
år
som
regel
dette,
men
kan-
skje
er
det
verre
for
en
pasient
på
85
år.
Dehydre-
ring
og
lavt
blodsukker
kan
bidra
til
et
dårligere
forløp.
Vi
vet
ikke
nok
om
dette.
Met
vi
vet
nok
til
at
gamle
pasienter
ikke
burde
utsettes
for
denne
risikoen,
ut
fra
føre
var-prinsippet.
Overlevelsesprosenten
for
pasienter
30
dager
etter
operasjon
for
lårhalsbrudd
varierer
sterkt.
Fak-
tisk
har
pasienter
som
blir
operert
og
fulgt
opp
på
en
god
måte,
over
dobbelt
så
høy
overlevelsesgrad
12
VERDIGHET
I
ELDREOMSORGEN
temahefte-18