som står på ønskelista er et akvarium og et lysthus i parken. Denne høsten skal også noen av de ansatte gå på kurs i aromaterapi, slik at de kan tilby beboer- ne en tjeneste de ellers måtte leid inn utenfra. Pen- gene fra byrådet er en engangssum, derfor er det vik- tig at de brukes på varige tiltak, mener Selnes. En annen og mer drastisk endring innføres også denne høsten. Middagen flyttes fra formiddagen til klokken 16. – Sykehusene har flyttet middagen for lenge siden, men sykehjemmene henger igjen i en rutine fra 60-tallet. Det er jo ingen som spiser mid- dag om formiddagen lenger, sier Katrine Selnes. 1. november innfører hun derfor et nytt måltid for beboerne. De skal få lunsj klokken 13, og middag om ettermiddagen slik folk flest er vant til. – Det krever litt nye rutiner, men siden vi får levert maten nedkjølt fra sentralkjøkkenet, skal vi få det til uten for mye omlegginger, mener hun. Katt og kaniner Husdyr har det også kommet til Økern etter at syke- hjemmet ble lottefisert. En avdeling har kaniner, en annen har katt, og i dag kommer besøkshunden Bamse innom sammen med eieren Kirsten Mau- seth. Med én gang den lille, hvite hunden kommer inn døra, lyser det opp i ansiktene rundt bordet. For folk som ikke lenger har noen å gi omsorg til, kan det gjøre underverker å få en liten pelskledd skapning opp i fanget. GLAD LAKS: Jon Østnor (81) husker han lagde vafler da han var yngre. – Se på deg, du. For en fin liten gutt, sier Rei- dun Olsen (85) med mild stemme. Hun har sittet helt stille og passiv under vaffelstekingen, men nå småprater hun i vei med den lille, kosete vennen som er kommet på besøk. Hun har hatt hund selv, forteller Reidun, og legger nesa helt inntil snuten til Bamse. Blikket hennes er fullt av hyggelige minner. – Trenger mer forskning I Oslo er det fem sykehjem som opererer etter Lotte- modellen, og byrådet planlegger enda flere i 2011. Evalueringen etter innføringen av modellen på Fager- borghjemmet viste at både beboere og ansatte var godt fornøyd med ordningen. De ansatte var mer til stede blant beboerne, og de eldre deltok i flere akti- viteter og fikk bestemme mer selv. Flertallet av de ansatte var også fornøyd med ny turnus og nye ruti- ner. – Vi trenger mer forskning for å finne ut hva det er som fungerer i Lotte-modellen og hvorfor, sier Marit Kirkevold, professor i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun mener det er farlig å tro på en slags kvikk-fiks i eldreomsorgen. – Det hjelper ikke å ha en god filosofi hvis du ikke vet hvordan du skal omsette den i praksis i en travel hverdag. I utdanningen av sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere legges det mye mer vekt på per- sonlig oppfølging nå enn for ti år siden, men ramme- betingelsene er ofte ikke slik at de ansatte får brukt det de kan når de kommer ut på sykehjemmene. Da kan en modell som Lotte være til hjelp med å sette ideene inn et system. Trivelsesundersøkelser fra sykehjem viser at det er mange faktorer som påvirker hvordan de eldre har det. De som bor i små institusjoner eller enheter, tri- ves jevnt over bedre enn dem som bor i store. God kontakt med familien og personalet er viktig. Mulig- het til å bestemme over sin egen hverdag og delta i meningsfylte aktiviteter fører også til bedre trivsel. – Her er store forskjeller på sykehjemmene, avhengig av kultur, ledelse og ressurser. Det er mange sykehjem som gir de eldre medbestemmelse uten at de kaller seg Lotte-sykehjem, sier Kirkevold VERDIGHET I ELDREOMSORGEN 17  temahefte-18