og tillitsvalgte i arbeidsgruppa for Etisk kompetanse- heving. Noen har reagert på dette, men for oss dreier det seg om å skape eierskap. Sammen med den faste internundervisningen hver torsdag og annen fagutvikling tillegger Kon- stad det etiske engasjementet en stor del av æren for at sykefraværet på Røros sykehjem ble halvert på ett år, og har holdt seg nede. I tillegg til refleksjonsgruppene har sykehjem- met flere faggrupper, blant annet sårgruppe, etikk- gruppe og gruppe for omsorg ved livets slutt. Dette er med på å skape verdighet i eldreomsorgen. Fag- lig styrking skaper bevisste og reflekterte med- arbeidere som ikke nøler med å møte utfordringene. – Nå er etikkprosjektet slutt, og arbeidet er tatt inn i den daglige driften. Dette krever engasjerte ledere som langsiktige pådrivere. Det tar tid før ting setter seg, men nå vet alle hva det går ut på, kon- staterer Konstad tilfreds. GIR ROS: Siri Kristin Konstad har som mål å ta noen på fersken i å gjøre noe bra hver dag. Inspirator Aakre Marie Aakre får mye skryt for å ha inspirert til etisk refleksjon på Røros. Selv sender hun ballen i retur til helse-og sosialsjef Marit Haanæs. – All ære til henne. Hun skjønner at hverdagsledelse er gull verdt. Det å gi lederne ekstra påfyll for å anvende hverdagsetikk, var hennes bestilling. Folk forserer noen klokskapsterskler når de får sjansen til å fordype seg i disse problemstillingene, sier Aakre, som leder det landsmøtevalgte rådet for syke- pleie-etikk i Norsk Sykepleierforbund. Etikk i praksis Røros er pilotkommune i KS-prosjektet Etisk kom- petanseheving i kommunene. Prosjektet er en direk- te oppfølging av helseminister Sylvia Brustads stor- tingsmelding Mestring, muligheter og mening framtidas omsorgsutfordringer. – Forslaget om etisk kompetanseheving ble tatt veldig på alvor. KS satte ned en styringsgruppe der de store fagforeningene var representert, og slik kom jeg med. Det var nesten som et under, i den forstand at vi aldri hadde opplevd slik breddesatsing på praktisk etikk, sier Aakre. Bergen satser Per i dag deltar 160 kommuner i prosjektet, og målet er å få med alle, helst innen 2015. – Jeg har gått ut av styringsgruppa, og min rolle er nå å arrangere temadager i kommunene. Der treffer og trener jeg refleksjonsledere slik at noen tar ansvar for å bygge og vedlikeholde prosessene, fortsetter hun, og medgir at resultatene varierer en god del fra sted til sted. – Alle må lage en handlingsplan, men eksem- pelvis Trondheim har ikke forpliktet seg tungt og tydelig nok ennå. Bergen, derimot, satser skikke- lig. Den etiske kompetansehevingen er primært til- tenkt pleie-og omsorgssektoren, men Bergen har bestemt seg for at etikk angår alle. Nå er jeg invi- tert dit, og skal innlede for 600 ledere fra alle deler av kommunen. Et skikkelig breddegrep, forteller Aakre begeistret. 26 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN  temahefte-18