nattevakter, må involveres i en prosess for å endre rutinene overfor pasienter i terminalfasen. – Og for å få til endring, er det ikke nok med noen timers undervisning. Alle ansatte må delta i arbeidet over lengre tid, og det må være god anled- ning til å diskutere og stille spørsmål. Deler erfaringer Når kursdeltakerne får ordet for å fortelle hva de har opplevd siden forrige samling, forteller de om økt trygghet i krevende situasjoner. Noen syns de er blitt mer observante, tydeligere og mindre redd for konflikter. Enkelte har også registrert en sakte økende aksept for bruk av morfin blant terminal- pasienter. Felles for alle prosjektgruppene er at de har en plan for hvordan siste del av livet skal bli bedre for deres pasienter, hjemmeboende eldre og deres pårø- rende. Alle har også planer for hvordan de skal involvere andre helsearbeidere lokalt. Felles for alle sykehjemmene og kommunene kursdeltakerne arbeider i, er at få har prosedyrer og rutiner for døende pasienter. Men de har alle noen ildsjeler som har satt seg som mål å endre på det. Møter døden med større kompetanse medisinen. Ikke minst kan det gjelde i tilfeller der legen verken har sett eller snakket med pasienten. Men siden jeg ikke har fullmaktene til legen eller sykepleierne, deler jeg ut de medisinene som står på lista. Det betyr ikke at jeg ikke kan være kritisk og stille spørsmål ved medisineringen. Tenker på eget dødsleie – Jeg tenker på meg selv og hvordan jeg vil ha det på det siste. Selv om jeg ennå ikke er fylt 50, har jeg gitt beskjed til familien hvordan jeg vil behandles på slutten. Jeg vil ikke at noen skal holde meg kunstig i live hvis jeg er døende, for eksempel tvinge i meg mat, drikke eller oksygen. – Jeg synes også det kan være uverdig når en døende pasient får stikkpiller rektalt. Da synes jeg heller at han eller hun kan få annen smertelindring. Gjerrig kommune Fortellingen om Synnevågs deltakelse på kurset et er ikke bare en solskinnshistorie. – Dessverre ville ikke kommunen gi meg eller den andre hjelpepleieren, Ann Kirsti Skauge, fra samme sykehjem som meg økonomisk støtte eller fri. Det føltes ekstra urettferdig all den tid kom- munen ga to sykepleiere fri og betalte for deres del- takelse. Dermed måtte hjelpepleierne legge ut for kur- set selv – 6000 kroner hver seg. Heldigvis fikk de et stipend fra Fagforbundet som dekket halve kost- naden. – Jeg lærte veldig mye om et viktig tema, og ville ikke vært lærdommen foruten, oppsummerer Marit Synnevåg. LÆRERIKT:Hjelpe- pleierMaritSynnevågvilleikkeværtfor- utenkursiterminalomsorg. – Omsorgspersonale må huske på å være medmennesker i møte med personer som er døende. Jeg føler vi av og til glemmer dette, mener hjelpepleier Marit Synnevåg. Verdighetsenterets kurs i terminal omsorg har gitt Marit Synnevåg økt kompetanse og selvsikkerhet i møte med døende. Kurset fokuserer på etikk ved pleie av døende pasienter og håndtering av den døendes pårørende. – Vi må ikke bli for opptatt av medisiner og tek- niske detaljer. Hva betyr det for en person som lig- ger for døden om han eller hun dør en halv time tidligere, bare vedkommende kan dø med smerte- lindrende medisiner som virker, mener Synnevåg, som jobber på Knarvik Sjukeheim i Lindås kom- mune. Sikrere på seg selv – Etter kurset kverner det mer oppe i hodet mitt enn før. Jeg er mer bevisst på hvordan jeg og kol- legene min behandler den døende. For eksempel går jeg inn på rommet selv om de pårørende er til stede. Ofte har de spørsmål og ønsker at pleieren skal være til stede. Og vi er jo der for dem også, fast- slår Marit Synnevåg. Riktig medisinering? – Av og til tenker jeg at vi ikke deler ut den riktige 30 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN  temahefte-18