Det organiserte skolevanvidd I Norge, men også i andre land har vi det siste tiåret sett en økende fokusering på voksnes organisering av barns fritid. Maria ØksnesFørsteamanuensis vedSeksjon of peda gogikk, Dronning Mauds minnehøyskole. Selv om det lenge har vært hevdet at overorganise- ring av barn har ført til stress, også kalt den nye barnesykdommen (Elkind 1984), er det få som stil- ler spørsmål ved institusjonaliseringen av barns lek og fritid. Inngrep som kan forstyrre barns tid til å holde på med sine egne prosjekter (Sutton-Smith 1997) synes ikke å bekymre mange i særlig grad. I stedet kan det virke som om de betraktes som en mulig- het til videreføring av bestemte fornuftsorienterte pedagogiske prosjekter. Fra politisk hold kan vi spore en økende inter- esse for å utvide skoledagene for barn i skolealder. Et prosjekt kalt Helhetlig skoledag skal utvikle og prøve ut ulike modeller med god sammenheng mellom skole og skolefritidsordning (SFO). Hen- sikten er å «styrke kvaliteten i SFO» og finne gode løsninger som bidrar til «en helhetlig skoledag hvor SFO støtter opp om skolens læring og lærings - miljø».Så kan man spørre seg hvem dette skaper helhet og kvalitet for? Den rødgrønne regjeringen kunne allerede i Soria Moria-erklæringen (2005) presentere sitt ønske om heldagsskole uten høylydte protester. Daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) hevdet at SFO vil bli en integrert del av denne skolen. Innholdet i heldagsskolen har vært omdiskutert, men i Stortingsmelding nr. 16 (2007–08): …og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, ser man for seg en gradvis utvidelse av skoledagen for 1. til 4. klasse. Det betyr mer tid til fag, men skal også inne- bære flere felles skolemåltider og daglig variert fysisk aktivitet, samt leksehjelp. Målet er å styrke opplæringen, spesielt for dem som får liten oppfølging hjemme. Samtidig som kunn- skapsministerens egne partifeller mente at frykten for en åttetimersdag for barn kunne legges bort, så det imidlertid ut til at Djupedal ønsket å gjøre virk- somheten i SFO (som per definisjon ikke er peda- gogisk) mer pedagogisk. Djupedal så nemlig mer spesifikt for seg flere timer i norsk, matematikk og engelsk. Med andre ord: mer pedagogisk. Forestillinger om kvalitet ser altså i den politisk-pedagogiske diskurs ut til å bety mer skolepreget. Det som i utgangspunktet skulle være leketid for seksåringer (jf. reform 971), og et like godt tilbud som det barna ville fått om de gikk i barnehagen, gjøres om til undervisningstid. Skole og SFO i samspill ser ut til å skulle ivareta et bredt syn på kunnskap og læring, som potensielt kunne bidratt til å fremme forskjeller mellom de to arenaene og ivareta sider ved barn som vanligvis ikke får spillerom. Men til syvende og sist ser sam- spillet ut til å dreie seg om det samme: Å sikre at alle får grunnleggende ferdigheter til å gjøre karri- ere i det akademiske liv eller i arbeidslivet. Kroneksemplet på en slik heldagsskoletenkning ser vi trolig i Oslo kommune der bystyret 1. august 2009 endret navnet på SFO til Aktivitetsskolen. De tre modellene som skal prøves ut i prosjekt Hel- hetlig skoledag, bygger blant annet på erfaringer fra Aktivitetsskolen. Navneendringen er et resultat av at Utdan- ningsetaten overtok det overordnende ansvaret for SFO. Denne overtakelsen anses som en mulighet til å utvikle en helhetlig organisering og et kvalita- tivt godt lekse- og aktivitetstilbud for elevene. 16 HELHETLIG SKOLEDAG  temahefte-19