Populær lekselesing Foreldrene føler seg ikke tilsidesatt, men styrket av leksehjelpen, forteller leder av foreldrearbeidsutvalget. – Jeg har en sønn i 4. klasse som gruer seg til neste år når det ikke er leksehjelp lenger. Han synes det er morsomt å gjøre lekser sammen med andre, og føler at han har mer fri og mer tid til lek og trening fordi de fleste leksene er gjort når han kommer hjem, sier Ingvild Godske, som er foreldrenes representant ved Gjellerås skole. Hun vet at mange av skolens elever trenger eks- tra oppfølging. Nå som de SFO-ansatte er involvert, nærmest som skolens forlengede arm, mener hun at flere elever får den hjelpen de trenger. Hun er heller ikke redd for at det faglige innholdet ikke holder mål, så lenge lærerne er ansvarlig for opplegg og innhold. – Tvert imot. Vi vet jo at forutsetningene som vi foreldrene har, er forskjellige. Ikke alle har like gode muligheter til å hjelpe barna sine. Nå får alle like god hjelp av de SFO-ansatte som er kurset og motivert for dette. Felles lekselesing Ingvild Godske mener leksehjelpen er en gyllen mulig- het for alle til å nå langt på skolen og føle at de lyk- kes. – Jeg ser også at dette letter hverdagen for trav- le foreldre. Samtidig har vi fremdeles full oversikt over lekser og målene som elevene skal forsøke å oppnå hver måned, og føler oss ikke tilsidesatt som forel- dre. Lekselesing i fellesskap er dessuten mer popu- lært enn å sitte inne på rommet alene og streve med tall og bokstaver. Lekselesingen er blitt mer lystbetont, mener FAU-lederen Erfaringer fra Gjellerås skole 2005–2007: Prosjektet Minoritetsspråklige forel- dre, en ressurs for sine barns opplæring ble satt i gang av Foreldrerådet for grunnskolen (FUG) på Gjellerås. Skolen opprettet leksegrupper med krav om og fokusering på foreldredeltakelse. Denne leksehjelpen var ment å være sosialt utjevnende. Den var frivillig og åpen for alle med minoritetsspråklig bakgrunn som enten skolen, eleven selv eller foreldre mente hadde behov for ekstra oppfølging. Tilbudet var for 2.–7. trinn. 2007–2009: I løpet av skoleåret 2007–2008 var Gjellerås skole i Skedsmo en av 34 skoler i 11 kommuner som gjennomførte ulike forsøk med leksehjelp. Målgruppa var barn på 2. til 7. trinn. Dette nye prosjektet var åpent også for norsk- etniske barn, men var som det forrige prosjek- tet ikke ment for alle elevene. I et samarbeid mellom foreldre, lærere og elever ble de som trengte ekstra hjelp og støtte til lekser, invitert til leksehjelp. Dette var bevisst fra skolens side, som mente det virket sosialt utjevnende. Skolen inngikk individuelle kontrakter med elever og foreldre for å sikre oppmøte. Pedagoger ledet timene, og foreldrene var med under arbeids- øktene. De fikk dermed økt forståelse for skole- arbeidet. De av foreldrene som ikke kunne lese eller skrive, fikk også selv direkte nytte av å delta. 2009–2011: I dag er Gjellerås skole med på pro- sjekt helhetlig skoledag. Opplegget tar utgangs- punkt i skolens tidligere erfaringer med lekse- hjelp, og omfatter alle elever fra 1. til 4. klasse. Det særegne ved prosjektet er at SFO-ansatte leder leksehjelpen og dermed inkluderes i skole- hverdagen. Pedagoger lager opplegget og sam- arbeider med SFO. Dette har gitt de SFO- ansatte økt kompetanse, og har ført til at alle som jobber med barna, både pedagoger og assisten- ter, er mer samkjørt. De har knyttet tettere bånd, og elevene får et mer enhetlig opplegg gjennom hele dagen. 22 HELHETLIG SKOLEDAG  temahefte-19