verN mOT smITTe – Det som går i do, havner i avløpsvannet. Vi sørger for at avløpet er åpent og at det blir ført fram dit det skal. I denne jobben sier det seg selv at vi kommer borti både smittestoffer som finnes i vannet og giftige gasser som dannes i kloakken. Derfor må vi være nøye med å bruke verneutstyr og vaske hendene oftere enn de fleste andre. Fire karer sørger for vann og avløp i Vestby kommune. De vet godt at de har en jobb som krever nøyaktighet og påpasselighet for å unngå sykdom. Oversvømt av kloakk Vi er samlet på kontrollrommet i Vestby, der vannog avløpsarbeiderne Ragnar Eriksen, John Kronbäck og Gunnar Nyland ved hjelp av pc holder styr på kommunens pumpestasjoner. Eventuelle komplikasjoner blir automatisk meldt, og den som er på vakt, rykker ut. Dersom noe går galt i pumpestasjonen, fins det et overløp som sikrer mot tilbakeslag av kloakkvann. Karene husker med skrekk et uhell i Son for et par år siden, der overløpet var proppet fullt av jord og stein på grunn av anleggsarbeid like ved. Da pumpestasjonen gikk tett, førte det til at en restaurant ble oversvømt. Det luktet ikke godt. – Dette hender heldigvis svært sjelden, og årsaken ligger vanligvis utenfor vår kontroll, understreker avløpsgutta i Vestby. Virus og bakterier Pumpestasjonene skal holdes ved like. Noen av dem er nye, og konstruert slik at alt kan styres fra utsida, mens de eldre stasjonene krever mer nærkontakt med vannet. Her må selve pumpa heises opp fra kummen, eller «sumpa» som de kaller den. Når pumpa henger, skal den høytrykkspyles. Mikroskopiske dråper holder seg svevende i lufta lenge etter at spylinga er over. Disse kan inneholde smittestoffer – virus eller bakterier – som det er nødvendig å beskytte seg mot. Drittjobben blir satt ut Når stasjonen går tett, slammet må suges ut og tette ledninger må spyles, leier kommunen inn folk utenfra. – Blant disse folka er ikke kunnskapen om smittefare særlig høy. De bruker ikke overvettes mye verneutstyr. Vi har forstått at de innleide regner med å bli syke etter første gang med høytrykkspyling; det hører liksom med. Selv har de ikke noen alarmerende sykdomsstatistikk å vise til. De antar det skyldes at de tar seg i vare. Garderobesmitte Avløpsgutta er altså klar over at de skal være påpasselige med ikke å spre smitte. Derfor tar de ikke med seg arbeidstøy hjem, og arbeidsgiveren sørger for at arbeidsklærne blir vasket. De ansatte har to garderobeskap hver, ett for rent tøy og ett for skittent. Før sto skapene ved siden av hverandre, uten skille mellom ren og skitten sone. Til overmål skiftet også de andre driftsarbeiderne i kommunen i den samme garderoben. De ble altså utsatt for smittefare uten å ha arbeidsoppgaver som krever spesielle tiltak. Etter at Arbeidstilsynet har vært på kontroll, er dette blitt rettet opp. Vannog avløpsarbeiderne skal ikke lenger ha noen grunn til å frykte smitte på grunn av garderobeforholdene. De har fått sin egen garderobe, med egen inngang. < kReVeR PåPAsseLIGHeT: kloakk inneholder smittestoffer og endotoksiner som kan påføre avløpsarbeiderne sykdom. vurderte ikke helsefaren Da Arbeidstilsynet inspiserte avløpsanleggene i Vestby kommune, var det ingen tegn til at kommunen hadde vurdert helsefaren til de ansatte, slik loven krever. Langt mindre var det tegn til konkrete planer for å gjøre eventuell smittefare minimal. Arbeidsgiveren hadde heller ikke sørget for å lære opp arbeidstakerne slik at de kunne ta vare på sin egen helse. — Det er en åpenbar risiko forbundet med dette arbeidet, men ingen av våre ansatte har noen gang blitt syke. Vi må bare innrømme at vi rett og slett ikke har tenkt på dette. Nå begynner vi omsider å få system på arbeidsmiljøet, men vi måtte altså få pålegg fra Arbeidstilsynet først, sier driftssjef Arne Kristian Sogn i Vestby kommune. — Vi har gitt bedriftshelsetjenesten konkrete oppdrag som de har løst, for eksempel vaksinasjoner og opplæring av de ansatte i smittevern. Ut over dette har vi nok ikke brukt denne kompetansen, sier Sogn. HELSEFARE 23  temahefte-20